Komplett planteguide

Tungras

Polygonum aviculare

Tungras er en ettårig, krypende plante som er svært vanlig langs stier, fortau og på hardtrampet jord, der den danner tepper av forgrenede stengler med små, lansettformede blader. Den produserer bittesmå grønnaktige blomster med hvite eller rosa kanter mellom sommer og høst, etterfulgt av små mørke frø. Den er ekstremt hardfør og tåler næringsfattig, kompakt jord og konstant tråkk, noe som gjør den til en av de mest utbredte ugressplantene i verden.

Rosa Knuteurt

Polygonum capitatum

Polygonum capitatum, allment kjent som rosa knuteurt, er en lavtvoksende, semi-eviggrønn bunndekkeplante hjemmehørende i Himalaya i Nepal og Kina. Den produserer sjarmerende rosa pompom-lignende blomsterhoder fra vår til første frost, med attraktive mørkegrønne lansettformede blader med burgunderrøde chevron-mønstre. Denne kraftige og hurtigspredende planten trives i fullt sol til halvskygge og brukes mye i hager som bunndekkeplante, i ampler og langs kanter.

Sisselrot

Polypodium

Polypodium er en slekt med rundt 100 arter av eviggrønne bregner som hører hjemme i tempererte strøk på den nordlige halvkule. De vokser ofte som epifytter på trestammer eller som litofytter på steiner og murer. Deres krypende, skjellete jordstengler produserer læraktige, enkeltfinnete blader, noe som har gitt slekten dens vitenskapelige navn Polypodium ('mange føtter').

Sisselrot

Polypodium vulgare

Polypodium vulgare, eller sisselrot, er en liten eviggrønn bregne som vokser vilt i skogområder, bergsprekker og på gamle steinmurer i Europa og Nord-Afrika. Den horisontale, krypende jordstengelen forankrer læraktige, dypt flikete blader som holder seg grønne gjennom vinteren, mens gyllen-oransje sporehoper (sori) pryder undersiden av modne blader fra midtsommer til høst. Den er bemerkelsesverdig tolerant for både skygge og tørkeperioder, og trives som en litofytt på stein og murer eller som en epifytt på mosegrodde trestammer, noe som gjør den til en av de enkleste bregnene å naturalisere i en hage i temperert klima.

Aralia (slekt)

Polyscias

Polyscias er en slekt av tropiske busker og små trær i familien Araliaceae, med naturlig utbredelse primært i tropisk Asia, øyene i Stillehavet og Madagaskar. De dyrkes mye som stueplanter for sitt elegante, dekorative løvverk, og er allment kjent som aralia eller ming-aralia.

Balfour Aralia

Polyscias balfouriana

Polyscias balfouriana er en elegant tropisk eviggrønn busk fra Araliaceae-familien, opprinnelig fra Ny-Caledonia og Stillehavsøyene. Den er kjent for sine blanke, runde blader med bølgete kanter som minner om middagstallerkener, og er en praktfull prydplante innendørs. Med sin langsomme, opprette vekstform og snoede stengler med grå flekker bringer Balfour Aralia en forfinede tropisk estetikk til ethvert interiør.

Bregneblad-aralia

Polyscias filicifolia

Polyscias filicifolia, allment kjent som bregneblad-aralia, er en tropisk stueplante hjemmehørende på Stillehavsøyene og i Sørøst-Asia. Sitt karakteristisk delikate, bregneliknende bladverk skiller den fra andre aralia-arter og gjør den til en ettertraktet prydplante i innendørs tropiske hager. Den er en saktevoksende eviggrønn plante som trives i varme og fuktige omgivelser.

Ming Aralia

Polyscias fruticosa

Ming Aralia (Polyscias fruticosa) er en elegant tropisk eviggrønn busk fra familien Araliaceae, verdsatt for sitt fint delt, blondaktig løvverk som gir den et nesten bonsai-lignende utseende. Den er hjemmehørende i India og Sørøst-Asia, og kan vokse opptil 2,4 meter innendørs og opptil 7,5 meter i sitt naturlige habitat. Den langsomme veksthastigheten og den grasiøse, vertikale formen gjør den til en iøynefallende prydplante for hjemmet.

Geranium Aralia

Polyscias guilfoylei

Polyscias guilfoylei, ofte kjent som Geranium Aralia eller Villkaffe, er en elegant tropisk eviggrønn busk hjemmehørende på Stillehavsøyene. Den har sammensatte blader med 7–9 småblader som viser frodige grønne eller broket hvite og gule kanter, noe som gir den et kniplingsaktig, dekorativt utseende. Et klassisk valg for både innendørs og tropiske utendørs landskap – denne langsomt voksende planten belønner tålmodige gartnere med slående helårlig løvverk.

Skjoldaralia

Polyscias scutellaria

Skjoldaralia er en kompakt tropisk busk som opprinnelig kommer fra øyene i det sørvestlige Stillehavet. Den er verdsatt for sine blanke, avrundede og skålformede blader som vokser i klynger ytterst på grenene. Innendørs forblir den relativt kompakt og saktevoksende, noe som gjør den til et utmerket valg som solitærplante eller i bonsai-stil. I sitt naturlige habitat kan den bli flere meter høy som en undervegetasjonsbusk, men eksemplarer i potte holdes enkelt små med lett beskjæring.

Taggbregne

Polystichum

Polystichum er en kosmopolitisk og tallrik slekt av flerårige bregner i Dryopteridaceae-familien, ofte kjent som taggbregner på grunn av sine blanke og taggete blader som minner om kristtorn. Med rundt 500 arter fordelt over hele verden, tilpasser slekten seg godt til skyggefulle miljøer og er verdsatt som en hardfør bladplante med lite vedlikeholdsbehov, både i hager og i krukker.

Julbregne

Polystichum acrostichoides

Polystichum acrostichoides, allment kjent som julbregne, er en robust, eviggrønn bregne hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Dens læraktige, lansettformede blad forblir grønne gjennom hele vinteren, noe som gjør den til en fremtredende plante i julesesongen. Den trives i skyggelagte skogsmiljøer og verdsettes for sitt lave vedlikeholdsbehov og helårlige visuelle interesse.

Vestlig sverdbregne

Polystichum munitum

Polystichum munitum, allment kjent som vestlig sverdbregne, er en stor eviggrønn bregne som er hjemmehørende i de tempererte regnskogene i Stillehavskysten i det nordvestlige Nord-Amerika. De glinsende, mørkegrønne frondene bøyer seg utover fra en tett sentral krone og kan bli opptil 180 cm lange. Den er en av de mest utbredte og hardføre bregnene i Stillehavsnordvestens skoger og er høyt verdsatt i skyggebed og naturalistisk hagedesign.

Blå vannhyasint

Pontederia azurea

Blå vannhyasint (Pontederia azurea, syn. Eichhornia azurea) er en flerårig vannplante i Pontederiaceae-familien, hjemmehørende i Sentral- og Sør-Amerika, inkludert Brasil. Til forskjell fra den vanlige flytende vannhyasinten, slår denne arten røtter i bunnslammet og sender ut stengler som strekker seg opp til overflaten. Den har runde, blanke og grønne blader på ca. 10 cm og iøynefallende blålilla blomster med gule tegninger. Den vokser kraftig i stillestående eller sakteflytende vann.

Poppel

Populus

Populus er en stor slekt med mellom 25 og 57 løvfellende trær i vierfamilien (Salicaceae), kjent som poppel og osp. De stammer fra den nordlige halvkule, i Nord-Amerika, Europa og Asia. Disse hurtigvoksende trærne kan bli mellom 15 og 50 meter høye og gjenkjennes på sine skjelvende blader, vindpollinerte rakler tidlig om våren og den bomullsaktige frøspredningen. De trives i full sol og i fuktig, veldrenert jord, og verdsettes for sitt tømmer, fytoremediering, som vindskjerming og som prydtrær.

Balsampoppel

Populus balsamifera

Balsampoppel (Populus balsamifera) er et hurtigvoksende løvtre hjemmehørende i det nordlige Nord-Amerika. Det kjennetegnes av sine velduftende, harpiksrike knopper tidlig om våren og kan bli opptil 30 meter høyt. Det brukes mye til restaurering av elvekanter, vindskjermer og som skyggetrær. Det trives i kalde klimaer og er ett av de nordligste løvtrærne i Nord-Amerika.

Svartpoppel

Populus nigra

Populus nigra, ofte kjent som svartpoppel, er et stort løvfellende tre hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Det er et av de mest ikoniske trærne i det europeiske landskapet, kjent for sin raske vekst, mørke furrende bark og grasiøse trekantede blader som skimrer i vinden. Lombardisk poppel (P. nigra 'Italica') er en velkjent søyleformet kultivar som er mye brukt som le-beplantning og for å definere landskap.

Osp

Populus tremula

Osp (Populus tremula) er et hurtigvoksende løvtre som er hjemmehørende i Europa og deler av Asia. Den er kjent for sine avrundede, sølvgrønne blader som skjelver og suser i den minste bris, takket være de flate bladstilkene. Treet kan bli opptil 25 meter høyt, med en glatt grågrønn bark som mørkner og sprekker opp med alderen. Om våren, før bladene springer ut, dukker det opp lange gråaktige rakler, og om høsten blir løvverket gyllent. Den sprer seg lett via rotvendinger og danner ofte tette klonale lunder, og er et viktig habitat for insekter, fugler og lav.

Amerikansk osp

Populus tremuloides

Populus tremuloides, ofte kjent som amerikansk osp, er et hurtigvoksende løvtre hjemmehørende i Nord-Amerika. Det er kjent for sin glatte, hvitgrå bark og hjerteformede blader som glitrer og "skjelver" i den minste bris takket være de flate bladstilkene. Treet danner omfattende klonale kolonier forbundet med et felles rotsystem, der enkelte kolonier regnes blant de eldste og største levende organismene på jorden. Om høsten får bladverket en strålende gyllengul farge.

Pápalo

Porophyllum ruderale

Mosrose

Portulaca

Portulaca er en slekt av sukkulente blomstrende planter i familien Portulacaceae, opprinnelig fra Sør-Amerika. Kjent for sine livfulle, juveltonede blomster og enestående tørketoleranse, trives de under varme, solrike forhold der mange andre planter sliter. Slekten inkluderer den prydfulle P. grandiflora (mosrose) og den spiselige P. oleracea (vanlig portulak), begge mye dyrket i tropiske og subtropiske hager verden over.

Portulakk

Portulaca gilliesii

Portulakk (Portulaca gilliesii) er en sukkulent hjemmehørende i Sør-Amerika, med kjøttfulle, glatte og ofte rødlige, krypende stengler som når omtrent 30 cm. Om sommeren produserer den små rød-lilla blomster. Den er eksepsjonelt tørketolerant og ideell for hager med lite vedlikehold. Den inneholder kalsiumoksalat og er mildt giftig ved inntak.

Moserose

Portulaca grandiflora

Portulaca grandiflora, allment kjent som moserose eller rosemose, er en populær ettårig sukkulentplante med opprinnelse i Sør-Amerika (Argentina, Brasil og Uruguay). Den produserer strålende, roselignende blomster i nyanser av rødt, rosa, oransje, gult, hvitt og lilla som kun åpner seg i direkte sollys. Denne tørketolerante, lite krevende planten trives i varme, solrike forhold og næringsfattig jord.

Vanlig portulakk

Portulaca oleracea

Vanlig portulakk (Portulaca oleracea) er en spiselig, saftig bakkeplante som finnes over hele verden. Den har rødlige, kjøttfulle stengler, tykke sukkulente blader og små gule blomster som kun åpner seg på solrike morgener. Svært hardfør og tørketolerант, trives den i næringsfattig jord og varme klimaer.

Kyss-meg-fort

Portulaca pilosa

Portulaca pilosa, ofte kjent som kyss-meg-fort eller håret portulakk, er en lavtvoksende prydsukkulent hjemmehørende i tropiske og subtropiske Amerika. Den produserer glade blomster i nyanser av rosa, lilla, hvitt, rødt, gult og oransje som åpner seg i fullt sollys og lukker seg ved skumring. Den er usedvanlig varme- og tørketolerant og trives i næringsfattig, sandig jord der de fleste planter sliter.

Vingbelg-portulakk

Portulaca umbraticola

Portulaca umbraticola, allment kjent som vingbelg-portulakk eller prydportulakk, er en hurtigvoksende, hengende sukkulentplante. Bladene er kjøttfulle og spatelformede, og de livlige blomstene har den unike egenskapen at de åpner seg fullt ut i sterkt sollys og lukker seg om natten eller på overskydde dager. Det er en ekstremt hardfør plante, ideell for lettstellede hager, bed og ampelkurver.

Elefantbusk

Portulacaria

Portulacaria er en liten slekt av halvtreaktige sukkulente busker hjemmehørende i Sør-Afrika, representert nesten utelukkende av sin populære art, ofte kalt elefantbusk eller spekboom. Den er verdsatt for sine tykke, blanke jadegrønne blader og rødbrune stengler, og danner en kompakt, lettstelt busk som trives i sterkt lys og tåler lange tørkeperioder. Den er populær som potteplante, bonsai-emne og et tørkebestandig valg for hageanlegg, og er også hyllet i sitt hjemland for sin bemerkelsesverdige evne til å fange karbon fra atmosfæren.

Elefantbusk

Portulacaria afra

Portulacaria afra, ofte kjent som elefantbusk eller spekboom, er en sukkulentbusk hjemmehørende i Sør-Afrika. Den har små, kjøttfulle, smaragdgrønne blader på attraktive rødbrune stengler. I sitt naturlige habitat kan den vokse til en stor busk eller et lite tre, men den brukes ofte som bonsai eller innendørsplante. Den er kjent for sin eksepsjonelle evne til å binde karbondioksid fra atmosfæren, noe som gjør den til en miljømessig betydningsfull art.

Dvergporselensplante 'Variegata'

Portulacaria afra 'Variegata'

Portulacaria afra 'Variegata' er en iøynefallende sukkulent busk verdsatt for sine marmorerte blader i kremhvitt og grønt, en fargevariasjon av den sørafrikanske elefantbusken. Den er kompakt, saktevoksende og lettstelt, og danner en tett vekst som minner om jadeplanten, med tykke rødlige stammer dekket av små, runde blader som får et rosa skjær under intenst lys. Den er populær som potteplante, til bonsai eller som en tørketolerant hekk, og er en favoritt blant sukkulentsamlere på grunn av det flerfargede bladverket.

Vanngress

Potamogeton natans

Potamogeton natans, også kjent som vanngress, er en flerårig vannplante som produserer ovale, læraktige, olivengrønne flytende blader. Dens nedsenkede blader er smale og gjennomsiktige, og forsvinner ofte etter hvert som planten modnes. Det er en grunnleggende art for ferskvannsøkosystemer, der den gir skjul for fisk og oksygenerer vannet.

Gulsblomstret jordbær

Potentilla indica

Potentilla indica, ofte kjent som falskt jordbær eller indisk jordbær, er en flerårig urteplante som ligner sterkt på ekte jordbær. Den kjennetegnes av sine femblomstrede gule blomster og røde, knudrete frukter som peker oppover. Selv om frukten er spiselig, regnes den generelt som smakløs eller vannholdig. Planten sprer seg aggressivt gjennom utløpere (stoloner), noe som gjør den til en svært effektiv, men tidvis invaderende, bakkeplante.

Vakker mure

Potentilla pulcherrima

Potentilla pulcherrima, kjent som vakker mure, er en flerårig plante hjemmehørende i Nord-Amerika, tilhørende rosefamilien (Rosaceae). Den produserer muntre gule blomster med fem kronblader fra vår til høst, og har karakteristiske sølvfargede undersider på bladene. Den er svært hardfør mot kulde og tørke etter etablering, og trives i steinete enger, alpine skråninger og åpne skoger i Canada og det vestlige USA.

Krypmure

Potentilla reptans

Krypmure (Potentilla reptans) er en krypende flerårig plante i rosefamilien, hjemmehørende i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. De utløperdannende stenglene slår rot ved hvert ledd og danner tette tepper av femkoblede blader og gule blomster med fem kronblader mellom juni og september. Den fungerer både som et prydende markdekke og som et gjenstridig ugress i plener.

Gullranke

Pothos

Gullranke er en av de mest populære og takknemlige potteplantene i verden, verdsatt for sine klatrende ranker og hjerteformede, ofte spraglete blader. I daglig tale refererer navnet "pothos" nesten alltid til Epipremnum aureum (gullranke), en hurtigvoksende tropisk klatreplante hjemmehørende på Salomonøyene. Navnet stammer fra en gammel klassifisering: planten ble først beskrevet i 1880 som Pothos aureus, og selv etter at botanikere flyttet den til slekten Epipremnum i 1964, har det vanlige navnet bestått. Den tåler lite lys, uregelmessig vanning og generelt vanskjøtsel bedre enn nesten noen annen potteplante, noe som gjør den til en favoritt for både nybegynnere og kontorer.

Abiu

Pouteria caimito

Abiu (Pouteria caimito) er et eviggrønt tropisk frukttre i Sapotaceae-familien, hjemmehørende i Amazonasbekkenet i Peru og Brasil. I kultur når det en høyde på 4 til 10 meter, med en tett krone og mørkegrønne blader. Det produserer duftende, gulhvite blomster mellom desember og januar, etterfulgt av glatte, ovale frukter som modnes til en gyllengul farge. Fruktkjøttet er gjennomskinnelig med en puddingaktig konsistens og en søt smak som minner om karamell; umoden frukt inneholder en irriterende lateks som forsvinner ved modning.

Premna

Premna

Premna er en slekt av tropiske busker og små trær i familien Lamiaceae, hjemmehørende i Asia, Afrika og Oseania. Den er høyt verdsatt i Asia – særlig P. microphylla og P. serratifolia – som bonsai-emne og hekkvekst, kjent for sitt tette løvverk og raske vekst.