Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by3614 planter funnet
Viser 2809–2844 av 3614
Primulina
Primulina dryas
Primulina dryas, tidligere kjent som Chirita dryas, er en eviggrønn flerårig plante i fagerblomstfamilien (Gesneriaceae), hjemmehørende i Hong Kong og Sør-Kina. Den vokser naturlig på skyggefulle kalksteinsklipper og danner kompakte rosetter av tykke, fløyelsaktige blader, noen ganger med sølvfargede årer. Om sommeren og høsten produserer den små rørformede hvite blomster med lilla fliker og gule markeringer i svelget.
Fiji-viftepalmе
Pritchardia pacifica
Pritchardia pacifica, allment kjent som Fiji-viftepalme eller Stillehavsviftepalme, er en majestetisk tropisk palme hjemmehørende på de stillehavsøyene Fiji og Tonga. Den har praktfulle vifteformede blader med en diameter på opptil 1,8 meter, noe som gjør den til en av de mest visuelt imponerende palmene i verden. Historisk sett brukte fijianske høvdinger bladene som seremonielle vifter, noe som gir den dyp kulturell og kongelig betydning.
Vannmelon-begonia
Procris repens
Vannmelon-begonia (Procris repens, tidligere klassifisert som Pellionia repens eller Elatostema repens) er en liten, urteaktig klatreplante i neslefamilien (Urticaceae), hjemmehørende i tropiske skoger fra Sør-Kina til Sørøst-Asia. Den vokser lavt langs bakken, når omtrent 15 cm i høyden og sprer seg opptil 60 cm, med rødlige, sikksakkformede stengler. De asymmetriske og bølgete bladene minner om vannmelonsskall, med grågrønne og sølvfargede nyanser, og kanter som varierer fra bronse til brunlilla, og blir mørkere med plantens alder. Den er mye brukt som stueplante, i terrarier, hengepotter og vertikale hager.
Honningmesquite
Prosopis glandulosa
Honningmesquite (Prosopis glandulosa) er et løvfellende tre eller busk i erteblomstfamilien (Fabaceae), hjemmehørende i de tørre og halvørre områdene i det sørvestlige USA og nordlige Mexico. Den blir mellom 4 og 9 meter høy, med en bred og utstrakt krone, kort stamme og greiner utstyrt med torner. Om våren og sommeren produserer den tette klaser av svært velduftende gulgrønne blomster, etterfulgt av lange, flate belger som modnes sent på sommeren. Takket være sin pælerot, som er i stand til å gå titalls meter dypt på jakt etter vann, og dens evne til å fiksere nitrogen fra atmosfæren, er den en ekstremt tørkeresistent art som er avgjørende for ørkenens økosystemer.
Kongeprotea
Protea cynaroides
Protea cynaroides, kjent som kongeprotea, er en eviggrønn busk hjemmehørende i fynbos-regionen i Sør-Afrikas vestlige og sørlige Kapp-provins. Her trives den i næringsfattig, veldrenert sandjord under et middelhavsklima med varme, tørre somre og kjølige, våte vintre. Den produserer det største blomsterhodet i slekten – en begerformet blomsterstand av tettpakkede, silkeaktige enkeltblomster omkranset av store, stive høyblader som varierer fra kremhvite til dype karmosinrøde, der den sølvaktige rosa formen er mest ettertraktet. Under blomstene har planten kraftige, læraktige, mørkegrønne blader tilpasset tørke og vind. Den vokser sakte og er langlivet, og skyter kraftig på nytt fra en treaktig underjordisk rotstokk etter skogbranner – en egenskap som er sentral for dens status som Sør-Afrikas nasjonalblomst.
Oleanderblad-protea
Protea neriifolia
Protea neriifolia, kjent under navnet oleanderblad-protea, er en majestetisk eviggrønn busk hjemmehørende i Sør-Afrika. Den er berømt for sine kopp-formede blomsterstander bestående av fargerike dekkblader som spenner fra myk rosa til krem, avsluttet med karakteristiske fløyelsmyke svarte spisser. Bladene er smale og læraktige og ligner oleanderens blader, noe som har gitt planten dens artsnavn.
Blåkoll
Prunella vulgaris
Prunella vulgaris, kjent som blåkoll, er en krypende flerårig urt i leppeblomstfamilien, hjemmehørende i Europa, Asia og Nord-Amerika. De rørformede blomstene i nyanser av lilla, rosa og hvitt blomstrer fra senvåren til høsten, og tiltrekker seg bier og sommerfugler. Planten danner tette tepper av vintergrønt bladverk og er viden kjent for sine medisinske og kulinariske egenskaper.
Plomme / Kirsebær (slekt)
Prunus
Prunus er en av de største og mest økonomisk viktige slektene i rosefamilien (Rosaceae), og omfatter over 400 arter av trær og busker, inkludert kirsebær, plommer, fersken, mandler og aprikoser. Disse løvfellende plantene er hjemmehørende i tempererte strøk på den nordlige halvkule og er kjent for sine spektakulære vårblomster og spiselige frukter. De trives i fullt sol og godt drenert jord, og tåler kalde vintre ned til USDA sone 4.
Aprikos
Prunus armeniaca
Aprikos (Prunus armeniaca) er et løvfellende frukttre i rosefamilien, opprinnelig fra Sentral-Asia og Øst-Europa. Det produserer saftige, oransjegule frukter som nytes friske, tørkede eller hermetiserte. Om våren, før bladene springer ut, dekkes treet av hvite og rosa blomster som varsler årstidens gjenfødelse. Steinene inneholder amygdalin, et cyanogent glykosid som kan være giftig i store mengder – selve frukten er helt trygg å spise.
Søtkirsebærtre
Prunus avium
Prunus avium, allment kjent som søtkirsebærtreet, er et stort løvfellende tre i rosefamilien (Rosaceae), hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Det produserer vakre hvite blomster om våren og søte røde kirsebær om sommeren, og dyrkes både for sin prydverdi og sine spiselige frukter.
Myrobalanplomme
Prunus cerasifera
Myrobalanplomme (Prunus cerasifera) er et prydbærende løvtre i rosefamilien, opprinnelig fra Sørvest-Asia og Balkan. Den er kjent for sin spektakulære blomstring tidlig på våren før bladene kommer, og produserer en overflod av små, duftende blomster i hvitt til blekrosa. Mange populære kultivarer har et slående lilla eller bronsefarget bladverk, noe som gjør det til et av de mest verdsatte prydtrærne i hager i temperert klima.
Surkirsebær
Prunus cerasus
Surkirsebær (Prunus cerasus) er et løvfellende frukttre i rosefamilien, opprinnelig fra Øst-Europa og Sørvest-Asia. Det produserer røde, syrlige frukter som er svært ettertraktet i matlaging, spesielt til søtsaker, likører som ginjinha og paier. Om våren fylles treet med velduftende hvite blomster som gjør hagen til et unikt skue.
Plommetre
Prunus domestica
Plommetreet (Prunus domestica) er et løvfellende frukttre som opprinnelig stammer fra Vest-Asia og har vært dyrket i Europa i årtusener. Det produserer saftige frukter – plommer – som er høyt verdsatt ferske, i syltetøy, likører og som svisker (tørkede plommer). Treet blomstrer om våren med delikate hvite blomster før bladene kommer, noe som også gjør det til et prydelement i hagen.
Mandel
Prunus dulcis
Prunus dulcis, vanligvis kjent som mandel, er et løvfellende tre hjemmehørende i Midtøsten og Sør-Asia, nå vidt dyrket i middelhavsklima for sine spiselige frø. Det springer ut i blekrosa og hvite blomster sent på vinteren før de smale bladene kommer frem, og er et av de tidligste trærne som blomstrer hvert år. Dyrket som frukttre eller prydtre, trenger det en varm, tørr sommer og en kald vinterdvale for å bære godt med frukt. Det finnes to former: søtmandel (var. dulcis), verdsatt for sin spiselige kjerne, og bittermandel (var. amara), hvis frø inneholder amygdalin og er giftige med mindre de blir bearbeidet.
Krike
Prunus insititia
Krike (Prunus insititia) er et lite løvfellende tre eller busk i rosefamilien, opprinnelig fra Europa og Sørvest-Asia. Den produserer hvite blomster tidlig på våren og små, syrlige frukter som tradisjonelt brukes i syltetøy, kompotter og likører.
Kirsebærlaurel
Prunus laurocerasus
Prunus laurocerasus, allment kjent som kirsebærlaurel, er en kraftig, stor eviggrønn busk eller lite tre. Den er mye verdsatt for sin tette vekstform og blanke, læraktige mørkegrønne blader, noe som gjør den til et ideelt valg for hekker som gir avskjerming. Midt på våren produserer den opprettstående topper av små, duftende hvite blomster som tiltrekker pollinatorer, etterfulgt av små, kirsebærlignende frukter som modner til sort. Den er usedvanlig hardfør og tåler betydelig byforstyrrelser og dypt skygge.
Portugisisk laurbærhegg
Prunus lusitanica
Portugisisk laurbærhegg (Prunus lusitanica) er en eviggrønn busk eller et lite tre som opprinnelig kommer fra Den iberiske halvøy og Makaronesia. Med sitt mørkegrønne, glinsende bladverk, duftende hvite blomster i lange klaser og mørkerøde til lilla frukter, er den svært populær i formelle hager, som hekk og til formklipping (topiari). Den er hardfør og tilpasningsdyktig, og tåler ulike jordtyper, halvskygge og kystnære forhold.
Mahaleb
Prunus mahaleb
Mahaleb (Prunus mahaleb) er et løvfellende tre eller busk i rosefamilien, hjemmehørende i Sentral- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den blir mellom 2 og 10 meter høy, med gråbrun bark og synlige lenticeller. De små, avrundede bladene med sagtakket kant følger de hvite, velduftende blomstene som sitter i korte klaser og dukker opp midt på våren. Fruktene er små steinfrukter som skifter farge fra grønn til rød og til slutt lilla-svart ved modning. De har en veldig bitter smak og er lite spiselige ferske, men de ristede og malte frøene gir opphav til mahlab (mahlepe), et krydder som er mye brukt i brød og bakverk i det østlige Middelhavet og Midtøsten. Arten brukes også som en klassisk grunnstamme for dyrkede kirsebærtrær, verdsatt for sin hardførhet og toleranse for tørr og kalkholdig jord.
Hegg
Prunus padus
Hegg (Prunus padus) er et hurtigvoksende løvtre som hører hjemme i Nord-Europa og Asia, og tilhører rosefamilien. Det kan bli opptil 15 meter høyt, med en avrundet krone og mørk bark med en karakteristisk lukt. Om våren produserer det lange klaser med duftende hvite blomster, etterfulgt av små, bitre svarte frukter som er svært populære blant fugler.
Ferskentre
Prunus persica
Ferskentreet (Prunus persica) er et frukttre som opprinnelig stammer fra Kina, og som dyrkes i utstrakt grad i tempererte strøk over hele verden. Det produserer saftige og aromatiske frukter med gult eller hvitt fruktkjøtt og fløyelsmykt skall. Det er en av de mest spiste fruktene i verden, verdsatt for både smak og næringsegenskaper.
Japansk plomme
Prunus salicina
Japansk plomme (Prunus salicina) er et lite til mellomstort løvfellende tre som opprinnelig stammer fra Kina og dyrkes i utstrakt grad i tempererte strøk over hele verden. Det produserer delikate hvite blomster om våren før bladene kommer, og saftige frukter i fargene gul, rød eller lilla om sommeren. Det verdsettes både for sin prydverdi og for sine spiselige og næringsrike frukter.
Romhegg
Prunus serotina
Romhegg (Prunus serotina) er et stort, hurtigvoksende løvtre hjemmehørende i Nord-Amerika, verdsatt for sine velduftende vårblomster, spiselige mørke frukter og verdifulle hardtre. Det trives i full sol i et bredt spekter av klimaer, fra Canada til det sørlige USA.
Japansk kirsebærblomst
Prunus serrulata
Prunus serrulata, kjent som Sakura eller japansk kirsebærblomst, er et løvfellende tre av uforlignelig skjønnhet, opprinnelig fra Japan, Korea og Kina. Det er berømt for sin kortvarige og overdådige blomstring tidlig om våren, der bare grener dekkes av tette klaser av rosa eller hvite blomster. Bladene er sagtaggete og kommer frem etter blomstringen, med bronsetoner som gradvis skifter til grønt, for til slutt å bli gule eller rødlige om høsten.
Slåpetorn
Prunus spinosa
Slåpetorn (Prunus spinosa) er en tett og tornete løvfellende busk, hjemmehørende i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. Den er verdsatt for skyene av små hvite blomster som dekker de nakne grenene tidlig på våren før bladene kommer, og senere produserer den slåpefrukter, mørkeblå og snerpende frukter som brukes i den berømte slåpelikøren (sloe gin). Dens tornete vekst og tendens til å danne rotskudd gjør den til et tradisjonelt valg for hekker og dyrevennlige hager.
Virginiabær
Prunus virginiana
Prunus virginiana, kjent som virginiabær, er en hurtigvoksende, rotskuddannende løvfellende busk eller lite tre som er hjemmehørende i nesten alle amerikanske stater og kanadiske provinser. Sent på våren produserer den lange, duftende, hvite blomsterklaser (klaser) som utvikler seg til bær på størrelse med erter, og modnes fra rødt til nesten svart innen sensommeren. Virginiabær er verdsatt av gartnere for sin verdi for dyrelivet og vårblomstringen, og av sankere for sin syrlige frukt, som tradisjonelt kokes til gelé, sirup og vin. Alle andre deler av planten – bark, blader, kvister og frøsteiner – inneholder cyanogene forbindelser og er giftige hvis de tygges eller visner, så bare den modne fruktkjøttet uten frø er trygt å spise.
murnellik
Psammophiliella muralis
Murnellik (Psammophiliella muralis), tidligere klassifisert som Gypsophila muralis, er en ettårig urt i nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten ble beskrevet allerede i 1753 av Carl von Linné, og navnet muralis ("murvoksende") viser til dens forkjærlighet for tørre, åpne vokseplasser som grusganger, steinmurer og sandholdig mark. Planten danner en tett, buskete tue av tynne, forgreinede stilker med smale, linjeformede blader og blir vanligvis 30-40 cm høy. Fra høysommer til høst dekkes tuen av en sky av små, femtallige blomster i nyanser av rosa, mer sjelden hvite. Arten er nesten helt fri for alvorlige skadedyr, men kan i fuktig, dårlig drenert jord rammes av rotrote og gråskimmel.
Persisk kornblomst
Psephellus dealbatus
Psephellus dealbatus (persisk kornblomst) er en ekstremt hardfør flerårig plante som stammer fra fjellområdene i Kaukasus, og kan dyrkes i USDA-sonene 3–9b. Den kjennetegnes av dypt flikete, grågrønne blader med en sølvfarget, dunete underside – noe som gir planten et dekorativt utseende selv om vinteren. Tidlig på sommeren produserer den spektakulære, frynsete, rosa-lavendelfargede blomster som er utmerkede for å tiltrekke bier og sommerfugler. Den trives best i mager, godt drenert jord: i rik, fuktig jord vil den velte og er utsatt for kronråte.
Purpur Falsk Eranthemum
Pseuderanthemum carruthersii
Pseuderanthemum carruthersii, populært kjent som Purpur Falsk Eranthemum, er en flerårig tropisk busk hjemmehørende på Stillehavsøyene. Den er bemerkelsesverdig for sitt frodige prydbladverk, med ovale blader i intense nyanser av lilla, burgunder og metallisk grønt. Blomstene er små, hvite med rosa eller lilla sentre, og fremkommer i terminale aks. Det er en utmerket plante for å skape fargekontraster i tropiske hager eller som et blikkfang i romslige, lyse interiører.
Blekksopp
Pseudocolus fusiformis
Pseudocolus fusiformis, ofte kjent som 'blekksprutstinkhorn', er en fascinerende saprofyttisk sopp. Den vokser frem fra et hvitt, underjordisk 'egg' og danner en struktur med 3 til 4 armer som er sammenføyd på toppen, men som skiller seg ved modenhet, og ligner tentakler. Innsiden av armene er dekket av en illeluktende grønnbrun gleba som tiltrekker fluer for sporedistribusjon.
Gul lerkespore
Pseudofumaria lutea
Pseudofumaria lutea, kjent som gul lerkespore, er en kompakt og tueformet flerårig plante i valmuefamilien (Papaveraceae). Den stammer opprinnelig fra skyggefulle kalksteinsprekker i Alpene i Italia og Sveits, og har naturalisert seg i gamle murer, fortau og steinhager over hele Europa og Nord-Amerika. Det flikete, blågrønne bladverket danner ryddige tuer toppet med klaser av gullgule blomster med korte sporer, som blomstrer nesten uavbrutt fra senvåren til den første harde frosten.
Gullerk
Pseudolarix amabilis
Gullerk (Pseudolarix amabilis) er et løvfellende bartre som stammer fra det østlige Kina, og er den eneste arten i slekten Pseudolarix. Til forskjell fra de fleste bartrær, mister det nålene hver høst. Før de faller av, får de en karakteristisk gullgul farge, noe som har gitt treet dets navn. Det vokser sakte og kan nå en høyde på 9–18 meter i kultur, med myke, lysegrønne nåler som sitter i bunter på kortskudd. I stedet for ekte blomster utvikler det kongler: mindre hannkongler med pollen om våren, og opprette, eggformede hunnkongler som modnes til en rødbrun farge og går i oppløsning etter at frøene er modne. Det er høyt verdsatt som et frittstående prydtre og som bonsai på grunn av sin sesongmessige skjønnhet og uvanlige utseende.
Rød mistelteinkaktus
Pseudorhipsalis ramulosa
Pseudorhipsalis ramulosa, kjent som rød mistelteinkaktus, er en epifyttisk kaktus som stammer fra de fuktige regnskogene i Mellom- og Sør-Amerika, der den vokser festet til trestammer og klipper. De flate, båndformede stilkene henger i kaskader og kan bli flere meter lange, og de skifter farge fra dyp grønn til rubinrød når de utsettes for mer lys. Om sommeren produserer den små grønn-hvite blomster etterfulgt av hvite eller rødlige bær, noe som gjør den til en svært populær prydplante for hengepotter.
Pilbambus
Pseudosasa japonica
Pilbambus (Pseudosasa japonica) er en herdig bambusart som opprinnelig kommer fra Japan og Korea. Den danner tette klynger med opprette, slanke stengler dekket av lange, glinsende mørkegrønne blader som kan bli opptil 30 cm lange. Dette er en av de mest dyrkede bambusartene i tempererte hager verden over, verdsatt for sitt elegante bladverk og sin eksepsjonelle vinterherdighet.
Douglasgran
Pseudotsuga menziesii
Douglasgran (Pseudotsuga menziesii) er et stort, hurtigvoksende eviggrønt bartre hjemmehørende i det vestlige Nord-Amerika, med et utbredelsesområde fra Rocky Mountains til stillehavskysten. Til tross for navnet er det ikke en ekte gran (Abies), men tilhører sin egen slekt, Pseudotsuga. Den har en konisk, pyramideformet vekst med myke, flate, blågrønne til mørkegrønne nåler som sitter spiralstilt rundt kvisten, og karakteristiske hengende kongler med treflikede dekkskjell som stikker ut mellom kongleskjellene. I sitt naturlige habitat er det blant de høyeste trærne i verden, og har historisk nådd over 90 meter; i hager og parker vokser den vanligvis til 12-24 meter med en bredde på 4-6 meter. Douglasgran er ryggraden i tømmerindustrien i det nordvestlige USA og er Oregons offisielle delstatstre, og det velduftende baret gjør den til et av de mest populære juletreene i Nord-Amerika.
Jordbærguava
Psidium cattleyanum
Jordbærguava (Psidium cattleyanum) er en fruktbærende busk eller lite tre hjemmehørende i Brasil, tilhørende Myrtaceae-familien. Den produserer små frukter med jordbærsmak som kan være røde eller gule. Kjent for sin hardførhet og tilpasningsevne trives den i tropiske og subtropiske klimaer, og verdsettes både for sine spiselige frukter og sitt prydmessige utseende.
Guavatre
Psidium guajava
Guavatreet (Psidium guajava) er et tropisk frukttre i familien Myrtaceae, hjemmehørende i Amerika. Det dyrkes i stor utstrekning for sine søte og aromatiske frukter, kjent som guavaer. Treet kjennetegnes av glatt bark, elliptiske blader og delikate hvite blomster. Det er en robust og hurtigvoksende plante som kan nå flere meters høyde, verdsatt både for sin fruktproduksjon og sine medisinske egenskaper.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.