Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by3783 planter funnet
Viser 1981–2016 av 3783
Klokkekalanchoe
Kalanchoe porphyrocalyx
Kalanchoe porphyrocalyx, ofte kalt klokkekalanchoe eller hengekalanchoe, er en sukkulent art i bergknappfamilien (Crassulaceae). Den stammer fra regnskogene i det sentrale og nordøstlige Madagaskar, hvor den ofte vokser epifyttisk. Planten danner slanke, opprette stengler med blågrå, rektangulære blader med svakt takkete kanter. Fra senvinteren til våren produserer den hengende, klokkeformede blomster med rør i nyanser av rødt, roserosa eller blekgult, toppet med gulgrønne til oransje kronblader. Disse holdes av et karakteristisk lilla blomsterbeger – kilden til artsnavnet porphyrocalyx ("lilla beger").
Rundbladet Kalanchoe
Kalanchoe rotundifolia
Kalanchoe rotundifolia er en eviggrønn sukkulent fra det sørlige Afrika med avrundede, grågrønne og kjøttfulle blader på forgreinede stengler. Den kan bli rundt 1,2 meter høy. Om høsten og tidlig på vinteren får den klaser med oransjerøde, rørformede blomster med gulgrønn base på høye stilker. Den er svært tørketolerant og trives i sol og veldrenert jord.
Padleplante
Kalanchoe thyrsiflora
Kalanchoe thyrsiflora er en iøynefallende sukkulent hjemmehørende i Sør-Afrika, verdsatt for sine store, flate, padleformede blader som danner en pen basalrosett. De kjøttfulle grønngrå bladene utvikler livlige røde kanter når de utsettes for fullt sollys og kjølige temperaturer. Det er en monokarpisk art som produserer en høy blomsterstengel med søtduftende gulhvite rørformede blomster fra sein vinter til vår, hvoretter hovedrosetten dør, men gir fra seg sideskudd.
Pandaplante
Kalanchoe tomentosa
Pandaplante (Kalanchoe tomentosa) er en dekorativ sukkulent fra Madagaskar, kjent for sine ovale blader dekket av et tett, sølvhvitt dun med brune eller rødlige tupper, som minner om pelsen til en panda. Den tilhører bergknappfamilien (Crassulaceae) og vokser sakte og kompakt, og kan bli opptil 45 cm høy. De små hårene (trikomene) som dekker bladene er ikke bare dekorative: de fungerer som varmeisolering og reduserer vanntapet betydelig, noe som gjør denne planten eksepsjonelt tørkebestandig.
Bredbladkalmia
Kalmia
Kalmia er en liten slekt av eviggrønne, bredbladede busker, hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika, hovedsakelig representert ved Kalmia latifolia, den berømte "bredbladkalmiaen" fra Appalachene. På forsommeren dukker det opp klaser med skålformede blomster i hvitt, rosa eller lilla, med pollenbærere som spretter ut som små fjærer, over et skinnende og læraktig bladverk. Alle deler av planten inneholder grayanotoksiner og er svært giftige ved inntak.
Bredbladkalmia
Kalmia latifolia
Bredbladkalmia er en tett, avrundet eviggrønn busk hjemmehørende i det østlige USA, verdsatt for sine iøynefallende klaser av koppformede blomster som blomstrer sent på våren. De blanke, læraktige bladene gir struktur året rundt, mens de skålformede rosa, hvite eller lilla-markerte blomstene tiltrekker seg pollinatorer. Til tross for sin skjønnhet er alle deler av planten svært giftige, så den bør beundres på trygg avstand fra kjæledyr og barn.
Japansk kerria
Kerria japonica
Japansk kerria (Kerria japonica) er en løvfellende busk med opprinnelse fra fjellrike områder i Kina og Japan. Den er kjent for sine strålende gullgule blomster som blomstrer rikelig om våren og dekker de buede, lysegrønne grenene. En svært tilpasningsdyktig og lite krevende plante som trives i skyggerike hager og tåler kalde vintre ned til USDA sone 4.
Pølsetre
Kigelia africana
Pølsetre (Kigelia africana) er et imponerende tropisk tre i trompettrefamilien (Bignoniaceae), hjemmehørende i Afrika sør for Sahara, hvor det vokser langs elvebredder, på savanner og i åpne skoger. Det har fått sitt folkelige navn på grunn av de iøynefallende, treaktige fruktene som ligner hengende pølser i både form og størrelse – de kan bli over 50 cm lange og veie opptil 10 kg. I naturen vokser det til en høyde på 10 til 18 meter med en vid, utstrakt krone. De nattblomstrende, mørkerøde til lilla blomstene har en ubehagelig lukt som tiltrekker seg flaggermus, som er treets viktigste pollinatorer. Rå frukter er giftige for mennesker, men etter fermentering, risting eller tørking brukes de tradisjonelt i folkemedisin og til fremstilling av drikkevarer. I temperert klima, som i Norge, dyrkes kigelia utelukkende som inneplante eller i drivhus i ung alder, da den ikke tåler frost.
Voksbjelle
Kirengeshoma palmata
Voksbjelle (Kirengeshoma palmata) er en klumpdannende, løvfellende staude i hortensiafamilien (Hydrangeaceae), naturlig hjemmehørende i skogsmiljøer i Japan og det østlige Kina. Den danner 60–120 cm høye, busklignende tuer med mørke vinrøde stilker og store, lønneaktige, håndflikete blader. Sensommer og tidlig høst bærer den klaser av hengende, voksaktige, klokkeformede blomster i en mild gulfarge, senere etterfulgt av karakteristiske trehornede frøkapsler.
Kleinia
Kleinia
Kleinia er en slekt av flerårige sukkulenter i familien Asteraceae, nært beslektet med Senecio. Slekten er hjemmehørende på Kanariøyene, i Nord-Afrika og deler av Asia, og omfatter rundt 56 arter med kjøttfulle stengler, sølvblått bladverk og dekorative sommerblomster. Det er en lite krevende plante som egner seg godt i steinhager, tørre rabatter og som potteplante.
Barberton-kleinia
Kleinia barbertonica
Kleinia barbertonica, kjent som Barberton-kleinia, er en hurtigvoksende buskaktig sukkulent som opprinnelig kommer fra Sør-Afrika og Eswatini. Den danner en tett og avrundet tue av opprette, sylindriske og blågrønne stengler som ligner på tynne fingre. Om vinteren får den gult-oransje blomster med en sitrusaktig duft. Den er ekstremt tørkebestandig og krever lite vedlikehold. Planten trives best i full sol og veldrenert jord, noe som gjør den til et utmerket valg for tørkehager, steinhager og dyrking i krukker.
Hengebergknapp
Kleinia petraea
Kleinia petraea, ofte kjent som hengebergknapp, er en lavtvoksende sukkulent i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i høylandet i Kenya og Tanzania i Øst-Afrika. Den har lenge vært kjent i dyrking under sitt eldre navn, Senecio jacobsenii, og danner tette matter av kjøttfulle, eggformede blader på hengende stengler som kan kaskadere opptil 120 cm over kanten av en hengepotte eller beholder. Bladverket er lysegrønt, men utvikler lilla, mauve eller bronseaktige toner når den dyrkes i sterkt lys eller under tørkestress. Om høsten eller vinteren kan modne planter skyte opp opprette stilker med klaser av knalloransje blomster uten randkroner.
Hengende jade
Kleinía petraea
Hengende jade er en krypende og hengende sukkulent i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i steinete områder i Kenya og Tanzania i Øst-Afrika. De kjøttfulle og rikt forgrenede stilkene kan bli over 1 meter lange, dekket av ovale og saftige blader som er grønne med innslag av lilla, malva eller brunt langs kantene. Om høsten og vinteren produserer den opprette stilker med rørformede oransje blomster uten synlige kronblader, noe som er karakteristisk for slekten. Den forveksles ofte med vanlig jadaplante (Crassula ovata) på grunn av bladenes utseende, selv om de ikke er botanisk beslektet.
åkerskabiose
Knautia arvensis
Åkerskabiose er en flerårig engplante fra kaprifolfamilien (Caprifoliaceae), som blir 30 til 150 cm høy. Den oppreiste, svakt furete stengelen bærer grågrønne, matte blader med lyreformede til fjærdelte bladplater. Fra mai til september dukker det opp blå til rosa-lilla blomster samlet i iøynefallende, omtrent 4 cm store hoder. Den vokser på enger, veikant, åkerkanter og i lyse skoger, hvor den foretrekker tørrere, kalkholdig jord fra lavland til fjellområder. Den er en viktig honningplante og næringsplante for en rekke sommerfugl- og billearter.
Rødglødende pokerplante (slekt)
Kniphofia
Kniphofia er en slekt av stauder med opprinnelse i Afrika, kjent for sine høye, fakkelliknende blomsterstander i røde, oransje og gule fargetoner. Ofte kalt rødglødende pokerplante eller fakkellilje, er de høyt verdsatt i prydhagehager for sin tørketoleranse og spektakulære sen-sesongblomstring.
Rødglødende Pokerstav
Kniphofia uvaria
Kniphofia uvaria, kjent som rødglødende pokerstav eller fakkellilje, er en iøynefallende flerårig urt med opprinnelse i Sør-Afrika. Dens kraftige fakkelformede blomsterstander pryder seg med levende nyanser av rødt, oransje og gult, og gjør den til en av de mest visuelt dramatiske plantene i hagen. Den tåler tørke godt og krever lite stell når den er etablert, og trives best på solrike, veldrente bed og rabatter.
Kinatre
Koelreuteria paniculata
Koelreuteria paniculata, populært kjent som kinatre, er et løvfellende prydtre som opprinnelig kommer fra Kina, Korea og Japan. Det utmerker seg med sine frodige klaser av gule blomster om sommeren og de karakteristiske lykteformede frøkapslene som blir sittende etter blomstringen, noe som gir visuell interesse gjennom flere årstider.
Dvergsyre
Koenigia
Koenigia (dvergsyreslekta) er en slekt av ettårige og flerårige urter i slireknefamilien (Polygonaceae). Slekten ble utvidet i 2015 til å inkludere de tidligere slektene Aconogonon og deler av Persicaria, noe som gir den omtrent 41 arter. Typearten, Koenigia islandica (dvergsyre), er en av de minste blomsterplantene på jorden, med en høyde på bare 1–2 cm. Den regnes som den mest hardføre ettårige planten man kjenner til, og trives på våt grus og ur i arktisk tundra og alpine enger over hele den nordlige halvkule. Andre arter som er inkludert i slekten, danner større, spredende urter av slirekne-typen. Fordi slekten spenner over slike ekstremer i størrelse og vekstmåte, generaliserer denne beskrivelsen pleie basert på de våte, kalde og åpne habitatene som er typiske for gruppen.
Kohleria
Kohleria amabilis
Kohleria amabilis er en flerårig rhizomplante i Gesneriaceae-familien, hjemmehørende i Colombia og Honduras. De ovale og fløyelsmyke bladene har et sølvaktig mønster, mens de rørformede og lett hengende blomstene er rosa på utsiden med røde eller lilla prikker på innsiden, og blomstrer fra senvinteren til sommeren.
Kohleria
Kohleria eriantha
Kohleria eriantha (ofte behandlet som et synonym for Kohleria hirsuta) er en flerårig plante med skjellete jordstengler (rizomer) fra Gesneriaceae-familien, samme familie som Saintpaulia. Den stammer fra tropiske tåkeskoger i Sør-Amerika, hovedsakelig Colombia og Ecuador. Planten er en populær potteplante takket være sine fløyelsmyke, hårete blader og rørformede, oransjerøde blomster med gultprikket svelg som blomstrer fra sommer til høst. På grunn av rizomene tåler den tørke bedre enn vedvarende våt jord.
Rosa Kopsia
Kopsia fruticosa
Kopsia fruticosa, ofte kjent som rosa kopsia eller busk-vinka, er en tropisk eviggrønn busk i familien Apocynaceae, hjemmehørende i Sørøst-Asia (Malaysia, Indonesia, Thailand og omkringliggende regioner). Den er kjent for sin helårlige blomstring med myke rosa blomster og slående rødt senter, og er en verdsatt prydplante i tropiske og subtropiske hager. De blanke, læraktige bladene og den kompakte, opprette vekstformen gjør den like godt egnet til hagebedd, hekker og dyrking i krukke.
Svigermors stol
Kroenleinia grusonii
Svigermors stol (Kroenleinia grusonii, synonym Echinocactus grusonii) er en kuleformet kaktus som stammer fra sentrale Mexico, og tilhører kaktusfamilien (Cactaceae). Den er gjenkjennelig på sin sfæriske og ribbete kropp dekket av tette gyldne pigger (det finnes også en variant med hvite pigger) som, med alderen, kan anta en mer avlang form og overstige en meter i høyde. Den vokser veldig sakte og kan leve i flere tiår; i naturen regnes den som truet på grunn av krypskyting og bygging av demninger i sitt opprinnelige habitat.
Svart jerntre
Krugiodendron ferreum
Svart jerntre (Krugiodendron ferreum) er et tre som er hjemmehørende i Sør-Florida, Karibia og Mellom-Amerika, og tilhører trollheggfamilien (Rhamnaceae). Det er kjent for å ha det tetteste trevirket i Amerika – med en tetthet på opptil 1,42 g/cm³, så tungt at det synker i vann – og er en saktevoksende og ekstremt langlevd art. Det har motsatte, læraktige, ovale blader med et lite innhakk i spissen, som sitter på grenene i to til tre år. Blomstene er små, grønnaktige og diskré; fruktene er mørkelilla steinfrukter som settes pris på av fugler og ville pattedyr. Det vokser i kalksteinsrike områder, tørre skoger og kystnære skogbelter, og tåler intens tørke, saltholdig vind og kraftige orkanbyger.
Stubbeskjellsopp
Kuehneromyces mutabilis
Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis) er en utmerket matsopp som vokser i klynger på stubber av løvtrær. Hatten er hygrofan, noe som betyr at den endrer farge etter fuktighet: som våt er den gulbrun, og som tørr er den lysere i midten. Stilken har en ring, og under ringen er det små mørke skjell, noe som er et viktig kjennetegn for å skille den fra den dødelig giftige flatklokkehatten.
Japankløver
Kummerowia striata
Japankløver (Kummerowia striata) er en lavtvoksende, krypende ettårig belgplante i erteblomstfamilien. Den stammer opprinnelig fra Kina og Japan, men er nå vidt naturalisert i de østlige og sentrale delene av USA. Planten danner seige, forgrenede tepper som blir 5–40 cm høye, med små trekoblede blader der småbladene har tydelige parallelle årer som vinkler seg mot bladkanten. Fra midtsommer til høst produserer den bittesmå rosa til lilla, erteblomst-lignende blomster med et hvitt øvre kronblad, etterfulgt av frøbelger med ett enkelt frø. Som en nitrogenfikserende belgplante beriker den næringsfattig og kompakt jord, og den verdsettes som fôr til husdyr, til erosjonskontroll og som mat for dyrelivet, selv om den også kan opptre som et ugress på forstyrret grunn og i tynn plen.
Alpegullregn
Laburnum alpinum
Laburnum alpinum, kjent som alpegullregn, er et lite løvfellende tre i erteblomstfamilien, hjemmehørende i fjellområdene i Sentral- og Sør-Europa. Det er kjent for sine uvanlig lange, hengende klaser med duftende gule blomster om våren. ADVARSEL: Alle deler av planten er svært giftige på grunn av alkaloidet cytisin, spesielt frøene, som kan forårsake alvorlig forgiftning hos mennesker, hunder, katter og hester.
Gullregn
Laburnum anagyroides
Gullregn (Laburnum anagyroides) er et lite, løvfellende tre som er hjemmehørende i fjellområdene i Mellom- og Sør-Europa (Alpene, Italia, Balkan). Det er kjent både for sitt giftige innhold og sin imponerende blomstring om våren: i mai–juni dekkes det av duftende, gullgule blomster som henger i lange klaser. Alle deler av treet — røtter, bark, blader, blomster, frø og belger — er sterkt giftige; de inneholder alkaloidet cytisin, som kan være dødelig for både mennesker, katter, hunder, hester og geiter. For voksne kan inntak av så lite som 15–20 frø ha et dødelig utfall. Til tross for at det er svært dekorativt, må det holdes på trygg avstand fra barn og dyr.
Vanlig lakssopp
Laccaria laccata
Vanlig lakssopp (Laccaria laccata) er en svært variabel sopp som er vanlig i ulike skogtyper. Navnet 'lakssopp' refererer til fargen, men den er kjent for å endre utseende drastisk avhengig av fuktighetsgraden (hygrofan), noe som gjør at den ofte forveksles med andre små brune sopper. Den danner en essensiell mykorrhiza-symbiose med røttene til både løv- og bartrær, noe som hjelper treet med opptak av næringsstoffer.
Lachenalia
Lachenalia
Lachenalia er en slekt med omtrent 130 vintervoksende løkarter som nesten utelukkende hører hjemme i vinterregnområdene i Sør-Afrikas Western og Northern Cape, med noen få arter som strekker seg inn i Namibia. Disse små løkplantene, ofte kjent som kapphyasinter, produserer båndformede, ofte flekkete blader og tette aks med rørformede, voksaktige blomster i klare farger som gult, oransje, rødt, rosa, grønt og lilla mellom senvinter og tidlig vår. Denne profilen dekker generell pleie på slektsnivå som gjelder for de fleste Lachenalia-arter og hybrider, ettersom pleiebehovene er stort sett like i hele slekten.
hvit hårbeger
Lachnum virgineum
Lachnum virgineum, ofte kjent som hvit hårbeger, er en bitteliten, hvit, skiveformet sopp. Den kjennetegnes av sin beskjedne størrelse (0,5–1 mm), en kort stilk og et koppformet fruktlegeme dekket av fine, hvite hår. Den vokser vanligvis i klynger på råtnende organisk materiale som falne kvister, boknøtter eller bartreavfall i fuktige, skyggefulle skoger.
Granmatriske
Lactarius deterrimus
Lactarius deterrimus, ofte kjent som granmatriske, er en sopp som danner et symbiotisk mykorrhiza-forhold med grantrær. Den kjennetegnes av sin oransjefargede hatt som utvikler grønne flekker etter hvert som den eldes eller ved berøring. Når den kuttes, skiller soppen ut en oransje melkesaft som skifter farge til vinrød etter noen minutter. Det er en populær matsopp i Europa, selv om den har en noe bitrere ettersmak sammenlignet med furumatriske.
Isbergsalat
Lactuca sativa
Lactuca sativa, spesifikt isbergsorten, kjennetegnes av sine lysegrønne, ekstremt sprø blader som vokser i et kompakt, avrundet hode likt et kålhode. Den verdsettes bredt innen matlagingskunsten for sin faste tekstur og varmebestandighet etter høsting.
Tornsallat
Lactuca serriola
Lactuca serriola, ofte kjent som tornsallat, er en ettårig eller toårig urt hjemmehørende i Europa og Middelhavsregionen. Den vokser kraftig på åpne, forstyrrede områder, langs veikanter og i åkerkanter, og kan bli opptil 2 meter høy. Planten produserer blekgule, kurvblomster fra sommeren til tidlig høst, og er kjent for blader som retter seg inn nord-sør, noe som har gitt den navnet «kompassplante». Den melkeaktige saften, kjent som laktukarium, har blitt brukt medisinsk i århundrer.
Giftsalat
Lactuca virosa
Lactuca virosa, vanligvis kjent som giftsalat eller opiumsalat, er en toårig urt hjemmehørende i Sentral- og Sør-Europa. Den kan bli opptil 2 meter høy og danner en bladrosett det første året før den utvikler en høy blomsterstilk det andre året. Planten skiller ut en melkehvit lateks når den kuttes, historisk kjent som laktukarium, og har vært brukt i århundrer som et mildt beroligende og smertestillende middel. De gule blomstene blomstrer om sommeren og tiltrekker seg pollinatorer. Til tross for navnet inneholder den ingen ekte opiater, men produserer bitre forbindelser – laktucin og laktukopikrin – som påvirker nervesystemet.
Laelia-orkidé
Laelia
Laelia er en slekt av epifyttiske orkidéer i orkidéfamilien (Orchidaceae), hjemmehørende i Mexico, Mellom-Amerika og høylandet i Brasil. Artene danner avlange bulber (pseudobulber) som lagrer vann og næring, og hver av disse bærer ett til noen få læraktige blader og en opprett stengel med prangende rosa, lilla eller hvite blomster. Laelia-orkidéer er nært beslektet med Cattleya og er høyt verdsatt av dyrkere for sin hardførhet og spektakulære blomstring.
Laelia
Laelia anceps
Laelia anceps er en epifyttisk orkidé i orkidéfamilien (Orchidaceae), hjemmehørende i det østlige Mexico (sjeldnere i Honduras og Guatemala), hvor den vokser på trær i eike- og furuskoger og på kaffeplantasjer i en høyde på 500 til 2400 moh. Den danner eggformede, flate pseudobulber (6-12 cm) med ett, sjelden to, stive og læraktige blader. Fra bunnen av pseudobulben vokser det ut en lang (45-60 cm) blomsterstilk som bærer 2 til 4 duftende blomster med en diameter på 6-12 cm i farger fra lavendel via rosa til lilla og hvit. Den blomstrer fra november til januar. Den regnes som en av de mest kulderesistente artene i Cattleya-alliansen og tåler både kortvarige temperaturer rett over frysepunktet og sommervarme over 35 °C.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.