Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by3779 planter funnet
Viser 1477–1512 av 3779
Bøk
Fagus sylvatica
Bøk er et stort, langlevd løvtre hjemmehørende i Europa, verdsatt for sin glatte grå bark, tette blanke løvverk og dramatiske gyllen-kobberfargede høstfarger. Det plantes mye som solitærtre, i parkanlegg og som formklippet hekk, siden det tåler hard beskjæring og beholder visne blader gjennom vinteren når det klippes.
Vindeslirekne
Fallopia convolvulus
Vindeslirekne (Fallopia convolvulus, syn. Polygonum convolvulus) er en ettårig klatreplante i slireknefamilien, hjemmehørende i Eurasia og Nord-Afrika. Den har hjerteformede blader og tynne, slyngende stengler som klatrer på andre planter eller støtter, og produserer små hvitgrønne blomster, noen ganger med rosa skjær, fra senvåren til høsten. Den er et vanlig ugress i jordbruket og på ruderatmark, selv om den også kan dyrkes som et hurtigvoksende bunndekke.
Leopardplante
Farfugium japonicum
Farfugium japonicum, også kjent som leopardplante, er en flerårig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae) som stammer fra fuktige kystområder og langs bekker i Japan, Korea, Kina og Taiwan. Denne halvveis eviggrønne planten danner tette tuer av store, runde til nyreformede blader med en læraktig tekstur, som vokser fra en underjordisk jordstengel på lange, kjøttfulle stilker. Hos kultivaren 'Aureomaculatum' er bladene dekket av iøynefallende gule flekker som ligner leopardmønster, noe som har gitt planten dens navn. Om høsten og vinteren utvikler den høye blomsterstilker med klaser av gule, prestekragelignende blomster. I sitt naturlige habitat vokser den i skyggen langs vassdrag, og i hager brukes den som prydplante for skyggefulle områder.
Gulbambus
Fargesia murielae
Fargesia murielae, kjent som gulbambus eller paraplybambus, er en tuedannende bambus fra de kinesiske fjellskogene som ikke danner utløpere og derfor ikke sprer seg ukontrollert. Den kjennetegnes av tette, elegant overhengende stengler og et fint, lysegrønt bladverk som holder seg grønt året rundt. Som en av de mest vinterherdige bambusartene tåler den temperaturer ned mot -20 °C over tid, og enda kaldere i korte perioder. Den blomstrer bare hvert par tiår i en sjelden, kollektiv hendelse (sist i 1999) og dyrkes hovedsakelig for sitt bladverk, ikke blomstene. Takket være sin tette, ikke-invasive vekst er den svært populær som skjermingshekk, krukkeplante eller som solitærplante ved hagedammer.
Morbærgress
Fatoua villosa
Morbærgress (Fatoua villosa) er en ettårig sommerplante i morbærfamilien, hjemmehørende i Øst-Asia og nå et vanlig ugress i store deler av det sørlige og østlige USA. Den ligner på en liten morbærplante, med hjerteformede, tannede, hårete og litt klebrige blader på opprette, forgrenede stengler som varierer fra noen få centimeter til over 1,2 meter i høyden. Den trives i fuktig, skyggefull og forstyrret jord som blomsterbed, planteskoler, drivhus og våtmarkskanter. Små blomsterklaser dukker opp fra vår til høst, og frøplanter kan blomstre innen ca. 12 dager etter at de har nådd tobladsstadiet.
Japansk Aralia
Fatsia japonica
Fatsia japonica er en stedsegrønn busk hjemmehørende i Japan med dramatiske, blanke, håndformede blader som kan ha 7–11 lapper og bli opptil 40 cm brede. Den er høyt verdsatt som prydplante både innendørs og i skyggelagte hager, og er en av få tropisk-utseende bladplanter som trives i dypt skygge.
Tigerkjeft
Faucaria bosscheana
Faucaria bosscheana er en kompakt sukkulent i isplantefamilien (Aizoaceae), hjemmehørende i de tørre regionene i Eastern Cape i Sør-Afrika. Den danner lave rosetter av tykke, trekantede, grågrønne blader med myke tenner langs kantene som griper inn i hverandre som kjevene til et kattedyr, derav det vanlige navnet. Om høsten og vinteren produserer den enslige, knallgule blomster som ligner på prestekrager og åpner seg om dagen. Den vokser sakte og er ideell for steinhager, krukker eller sukkulentoppsatser i svært lyse omgivelser innendørs.
Feijoa
Feijoa sellowiana
Feijoa (Feijoa sellowiana, akseptert synonym Acca sellowiana) er en eviggrønn busk eller et lite tre i myrtefamilien, hjemmehørende i de subtropiske høylandene i Sør-Brasil, Uruguay, Paraguay og Argentina. Bladene er læraktige, mørkegrønne og blanke på oversiden, mens undersiden er sølvaktig og dunete, noe som gir kronen en karakteristisk tofarget effekt. Sent på våren eller tidlig på sommeren produserer den iøynefallende blomster med hvite kronblader med lilla skjær og lange røde støvbærere med gult pollen: både kronbladene og fruktene er spiselige. Frukten er et grønt, ovalt bær med aromatisk fruktkjøtt som smaker som en blanding av ananas og jordbær. Det er en hardfør plante som tåler tørke når den er etablert, samt saltholdig vind og korte perioder med frost. Den brukes ofte som prydhekk og fruktplante i middelhavsklima.
Blåmargeritt
Felicia amelloides
Felicia amelloides er en eviggrønn flerårig plante (noen ganger toårig) i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende på sørkysten av Sør-Afrika, hvor den vokser på sanddyner og steinete skråninger. Den danner en liten buskete plante som blir 50–100 cm høy, med motsatte, ovale blader som føles ru på grunn av hårene som dekker dem. Fra senvåren til høsten produserer den mange margerittlignende blomsterhoder, ca. 3 cm brede, med himmelblå tungekroner og et knallgult sentrum.
Vindusplante
Fenestraria rhopalophylla
Fenestraria rhopalophylla, kjent som vindusplante eller baby-tær, er en sukkulent i isplantefamilien (Aizoaceae) som stammer fra ørkenområdene i Namibia og Sør-Afrika. De sylindriske og kjøttfulle bladene vokser i tette klynger og har gjennomsiktige tupper eller "vinduer" som slipper lys inn til det indre, noe som muliggjør fotosyntese mens størstedelen av bladet forblir begravd i sanden for å beskytte seg mot ekstrem varme og uttørking. Den blomstrer om sommeren og høsten med små hvite eller gule blomster som ligner på prestekrager.
Loroco
Fernaldia pandurata
Loroco (Fernaldia pandurata) er en eviggrønn klatreplante i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), hjemmehørende i de tropiske områdene i Mellom-Amerika, spesielt i El Salvador, Guatemala og Honduras. Den kjennetegnes av sine dunete, slyngende stengler som klatrer på gjerder, pergolaer og trær i nærheten, samt sine hvitgrønne, duftende og spiselige blomsterknopper, som er en ikonisk ingrediens i det salvadoranske kjøkkenet, spesielt i pupusas.
Tønnekaktus
Ferocactus
Ferocactus er en slekt med omtrent 30 arter av tønneformede kaktuser som hører hjemme i ørkenene i det sørvestlige USA og nordlige Mexico, fra California og Arizona til Sonora og Baja California. Unge planter starter som søyleformede og sveller gradvis ut til den tykke, rillede, tønnelignende formen som gir slekten dens populærnavn. De fleste arter vokser som enslige stammer dekket av tette, ofte krokete eller fargerike pigger, selv om noen få arter som F. robustus og F. glaucescens danner klynger over tid. I dyrking er tønnekaktuser verdsatt som skulpturelle sukkulenter med lite vedlikeholdsbehov for tørkehager, steinhager og solfylte vinduskarmer.
Emorys tønnekaktus
Ferocactus emoryi
Ferocactus emoryi er en høy, tønneformet kaktus som hører hjemme i Sonoraørkenen i Arizona, Sonora og Baja California. Unge planter er kuleformede og blir sylindriske med alderen, for til slutt å nå en tønne- eller søyleform bevæpnet med kraftige, krokete torner. Sent på sommeren til tidlig på høsten produserer den klokkeformede gule, oransje eller røde blomster i en krone på toppen.
Blå tønnekaktus
Ferocactus glaucescens
Blå tønnekaktus (Ferocactus glaucescens) er en kule- til tønneformet kaktus hjemmehørende i det sentrale Mexico. Den er høyt verdsatt for sin iøynefallende blågrønne (glauke) overflate og en tett krone av gyllengule radiærtstillede torner. Modne planter danner en kompakt, ribbet tønne som kan bli rundt 60 cm høy og 50 cm i diameter, og vil etter hvert danne små kolonier via sideskudd ved basen. Sent på våren og om sommeren produserer den traktformede, sitrongule blomster nær toppen, etterfulgt av små hvite bær-lignende frukter. Det er en saktevoksende sukkulent som krever lite vedlikehold og trives i full sol og veldrenert jord, noe som gjør den til et populært valg for xeriscaping og krukkehager.
Meksikansk tønnekaktus
Ferocactus histrix
Ferocactus histrix, allment kjent som meksikansk tønnekaktus, er en kuleformet sukkulentart hjemmehørende i de tørre regionene i Mexico. Den kjennetegnes ved sin blågrønne kropp med fremtredende ribber og kraftige gulaktige eller rødaktige radiale torner. Over tid kan planten gå fra å være perfekt kuleformet til lett søyleformet. Den produserer traktformede blomster øverst på kronen, vanligvis i gule nyanser, etterfulgt av kjøttfulle frukter.
Djeveltungekaktus
Ferocactus latispinus
Ferocactus latispinus er en enslig, kuleformet til kort sylindrisk kaktus hjemmehørende i det sentrale Mexico, verdsatt for sine brede, flate og krokete sentraltorner som varierer fra rødt til gult. Den vokser sakte til ca. 30–100 cm i høyden og 40–45 cm i bredden, og produserer traktformede rosa til lilla (av og til gulaktige) blomster sent på høsten og tidlig på vinteren.
Strandsvingel
Festuca arundinacea
Strandsvingel (Festuca arundinacea) er et flerårig, tuedannende gress i grasfamilien (Poaceae), hjemmehørende i Europa og Nord-Afrika. I dag dyrkes den mye i tempererte strøk som fôrplante og som en plen med lite vedlikeholdsbehov. Den danner tette tuer med mørkegrønne blader som er ru å ta på, og kan bli opptil 1,5 meter høy hvis den ikke klippes. Den verdsettes for sin toleranse mot tørke, kulde og tråkk, takket være sitt dype rotsystem. Taksonomisk merknad: Nyere molekylære studier har omklassifisert arten under synonymene Schedonorus arundinaceus og, senest, Lolium arundinaceum, men navnet Festuca arundinacea er fortsatt det mest brukte i agronomisk og hagebrukslitteratur.
Blåsvingel
Festuca glauca
Blåsvingel er et flerårig prydgress som danner kompakte, avrundede tuer med fine, stive blader i en slående gråblå nyanse. Den er opprinnelig fra Europa og er høyt verdsatt i hager med lavt vedlikehold, i bedkanter og steinhager for sin farge og teksturkontrast.
Sauevingel
Festuca ovina
Festuca ovina, vanligvis kjent som sauevingel, er et tettvokst, flerårig gress i grasfamilien som trives i kjølig klima. Den er hjemmehørende i Europa og Asia og naturalisert i Nord-Amerika, hvor den danner ryddige, lavtvoksende tuer av smale, stive, blågrønne til grågrønne strå. Den er ikke-rhizomatisk og sprer seg sakte, noe som gjør at den holder seg som en ryddig tue i stedet for å spre seg utover i hagen. På senvåren til forsommeren sender den opp slanke, litt ensidige blomsteraks på tynne stilker. Sauevingel er verdsatt for sin fine tekstur, tørketoleranse og evne til å trives i mager, sandholdig eller steinete jord, og er et lettstelt valg for steinhager, kanter, skråninger og som markdekker.
Rødsvingel
Festuca rubra
Rødsvingel (Festuca rubra) er et flerårig gras som trives i kjølig klima, tilhørende grasfamilien (Poaceae). Det er mye brukt i plen, enger og hager med delvis skygge. De tynne, nesten trådformede og dypgrønne bladene danner tette tuer som sprer seg sakte med utløpere, noe som skaper et mykt og slitesterkt dekke. Den verdsettes for sin skyggetoleranse, sin tørkeresistens når den først er etablert, og sitt lave vedlikeholdsbehov sammenlignet med andre plengras.
Iskrystall
Ficinia
Ficinia er en slekt med rundt 70 til 90 arter av eviggrønne flerårige halvgras (familien Cyperaceae), der de fleste er endemiske for Kapp-floraregionen i Sør-Afrika, med noen arter også i New Zealand og Australia. Prydvarianter, spesielt Ficinia truncata 'Ice Crystal', danner kompakte tuer med fint, gresslignende bladverk, og brukes ofte i kantplanting, krukker og vedlikeholdsvennlige steinhager. Dette er en pleieprofil på slektsnivå; de enkelte artene varierer i størrelse, farge og nøyaktig habitat.
Afghansk fiken
Ficus afghanistanica
Afghansk fiken (Ficus afghanistanica) er et løvfellende fikentre som stammer fra de tørre og fjellrike regionene i Afghanistan og Sentral-Asia. Den har små, sølvfargede og flikete blader, samt en rødlig bark som skiller den fra det vanlige fikentreet. Den er hardfør og tørketolerant, og produserer små, mørke og søte fikener. Planten dyrkes både som en dekorativ potteplante og som et landskapstre i varme og tørre klimaer.
Rådsfiken
Ficus altissima
Rådsfiken (Ficus altissima) er et stort tropisk fikentre som opprinnelig stammer fra Sørøst-Asia. Den er svært populær som prydplante innendørs på grunn av sine store, blanke og læraktige blader. I naturen fungerer den som en "falsk banyan", der den utvikler luftrøtter over andre trær. Det norske navnet kommer fra den historiske skikken der lokalsamfunn samlet seg under den brede trekronen for å holde rådslagning.
Roxburgh-fiken
Ficus auriculata
Ficus auriculata, ofte kjent som Roxburgh-fiken eller elefantøre-fiken, er et prangende tropisk tre hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia (India, Nepal, sørlige Kina). Treet er kjent for sine enorme hjerteformede blader som kan bli opptil 38 cm i diameter, og for sine spiselige fikener som vokser direkte fra stammen og hovedgrenene – et fenomen kjent som kauliflori.
Indisk banyaner
Ficus benghalensis
Den indiske banyanen (Ficus benghalensis) er et av verdens mest bemerkelsesverdige trær, hjemmehørende på det indiske subkontinentet. Den er kjent for sine luftrøtter som vokser ned til bakken og danner sekundære stammer, og kan i naturen spre seg over flere mål. Som stueplante dyrkes den i den kompakte «Audrey»-formen, elsket for sine store, fløyelsmyke mørkegrønne blader og for å være langt mer tolerant enn fiolinfiken.
Gråtende fiken
Ficus benjamina
Den gråtende fiken er et elegant tropisk tre med opprinnelse i Sørøst-Asia og Australia, verdsatt for sine grasiøst hengende grener og glinsende, mørkegrønne blader. I naturen kan den bli opptil 15 meter høy, men som stueplante vokser den vanligvis 1–3 meter. Den er det offisielle treet i Bangkok, Thailand. Kjent for å være følsom for miljøforandringer, kan den miste blader når den flyttes, men kommer seg godt med stabil og konsekvent stell. Et utmerket luftrensende tre som effektivt fjerner formaldehyd og andre forurensninger fra inneluften.
Fikentre
Ficus benjamina 'Variegata'
Den brokete fikentreet er en prydkultivar av Ficus benjamina, kjent for sine grønne blader med kremhvite flekker og kanter. Den er hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia og Australia, og er et mellomstort tre som ofte brukes som stueplante på grunn av sin elegante form og lett hengende grener.
Ficus Alii
Ficus binnendijkii
Ficus Alii (Ficus binnendijkii) er en elegant eviggrønn prydbusk i morbærfamilien (Moraceae), som opprinnelig kommer fra Sørøst-Asia. Den kjennetegnes av lange, smale, læraktige blader som minner om pil, og som henger fra tynne, bøyelige greiner. Den vokser sakte og kan bli opptil 300 cm høy innendørs med en bredde på rundt 150 cm. Takket være sin opprette, slanke vekst er den populær som solitærplante i hjørner, og den er mer motstandsdyktig mot svingninger i miljøet enn andre fikenarter.
Vanlig fiken
Ficus carica
Vanlig fiken (Ficus carica) er et av verdens eldste dyrkede frukttrær, med opprinnelse i Middelhavsregionen og Vest-Asia. Dette løvfellende, tørketolerante treet bærer søte fiken som er høyt verdsatt i matlaging og tradisjonell medisin. De dypt lappede bladene og den krokete, grå stammen gir prydverdi gjennom alle årstider.
Afrikansk fiken
Ficus cyathistipula
Ficus cyathistipula, allment kjent som afrikansk fiken, er et robust eviggrønt tre hjemmehørende i de tropiske skogene i Sentral- og Vest-Afrika. Det kjennetegnes av store, læraktige, dypt glansgrønne blader med en karakteristisk omvendt eggeform. Det er en av de mest hardføre Ficus-artene for innendørsdyrking, da den tåler svingninger i luftfuktighet og lysforhold bedre enn Ficus benjamina. De vedvarende begerlignende stipulene ved bladbasen har gitt opphav til artens vitenskapelige navn.
Gummitre
Ficus elastica
En robust tropisk plante hjemmehørende i Sørøst-Asia, kjent for sine store, glinsende, mørkegrønne blader. En av de mest populære stueplantene på grunn av sitt slående utseende og enkle stell. Kan bli opptil 180–300 cm innendørs og er en utmerket luftrenser.
Gummifikus 'Tineke'
Ficus elastica 'Tineke'
Ficus elastica 'Tineke' er en iøynefallende, broketbladet kultivar av den klassiske gummifikusen, som tilhører morbærfamilien (Moraceae). De store, blanke, ovale bladene har et marmorert mønster i mørkegrønt, lysegrønt og kremhvite til rosa kanter, noe som gjør den til en av de mest ettertraktede brokete fikenartene for innendørs dekor. I sitt naturlige tropiske utbredelsesområde i Sør- og Sørøst-Asia kan foreldrearten vokse til et ruvende tre, men som potteplante holder 'Tineke' seg vanligvis mellom 1,5 og 3 meter høy. Som andre fikenplanter skiller den ut en melkeaktig lateks-saft når den blir kuttet eller skadet, som er mildt giftig og kan irritere hud, øyne og slimhinner hos både kjæledyr og mennesker. Siden det brokete vevet inneholder mindre klorofyll, trenger 'Tineke' mer lys enn gummifikuser med ensfargede blader for å opprettholde de klare fargene og unngå at den går tilbake til helt grønn vekst.
Alii-fiken
Ficus longifolia
Ficus longifolia, som i stueplantehandelen er viden kjent som alii-fiken (også kjent som Ficus Alii), er en tropisk eviggrønn fiken i morbærfamilien. Den stammer fra tropiske strøk i Afrika og Asia, og dyrkes nesten utelukkende som et dekorativt innendørstre. Den er høyt verdsatt for sine slanke, glansfulle og lanseformede blader som gir den en grasiøs, hengende silhuett som skiller seg fra sine mer bredbladede slektninger. Som andre fikenarter produserer den små blomster skjult inne i en lukket blomsterbunn (fiken), så prangende blomstring er ikke en del av dens appell – det er bladverket som er stjernen. Innendørs kan den formes som et lite tre eller med flettet stamme, og kan nå en høyde på rundt 3 meter i en potte over mange år.
Storbladsfikentre
Ficus lutea
Ficus lutea, ofte kjent som storbladsfikentre eller afrikansk fikentre, er et majestetisk fikentre hjemmehørende i tropisk og sørlig Afrika. Det kjennetegnes av sine usedvanlig store, blanke blader med fremtredende gul åretegning, fra 13 til 43 cm i lengde. I sitt naturlige habitat kan det nå 25 meters høyde med en krone som spenner 30–45 meter. Som et medlem av Moraceae-familien kan det i naturen innta en kvelerfikenanvane.
Fiolinfiken
Ficus lyrata
Fiolinfiken er en slående tropisk plante med opprinnelse i de vestafrikanske regnskogene, og er høyt verdsatt for sine store, fiolinformede, blanke grønne blader. Den har blitt en av de mest populære stueplantene på grunn av sin dramatiske arkitektoniske fremtoning. I naturen kan den bli opptil 12 meter høy, mens den innendørs vanligvis når 1,8–3 meter. Den er kjent for å være noe krevende, men belønner tålmodig stell med spektakulært løvverk.
Smalbladfiken
Ficus maclellandii
Ficus maclellandii, ofte kjent som smalbladfiken eller Ficus Alii, er et eviggrønt tre i fikenfamilien som stammer fra Sørøst-Asia, India og Sør-Kina. De lange, smale og blanke bladene minner om bananblader og gir den populære kultivaren 'Alii' en elegant og slank profil. Som stueplante danner den en tett, opprett krone og tilpasser seg godt vanlige inneforhold når den først har etablert seg.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.