Komplett planteguide

Persisk Teppblomst

Edithcolea grandis

Edithcolea grandis, kjent som den persiske teppblomsten, er en ekstraordinær krypende sukkulent som er hjemmehørende i de tørre regionene i Øst-Afrika. Stenglene er forgrenede, tornete og varierer i farge fra grågrønn til brun. Høydepunktet ved denne arten er de praktfulle blomstene, som kan bli opptil 13 cm i diameter og viser komplekse geometriske mønstre og levende farger som minner om vevemønsteret i et persisk teppe. Den er en svært ettertraktet plante blant samlere, men krever nøyaktig stell på grunn av sin følsomhet for overvanning.

Vasspest

Egeria densa

Egeria densa, ofte kjent som vasspest, er en nedsenket vannplante som opprinnelig kommer fra elver og innsjøer i det sørøstlige Sør-Amerika (Brasil, Argentina, Uruguay, Chile). Den tilhører froskebittfamilien (Hydrocharitaceae) og er blant de mest utbredte akvarieplantene i verden takket være sin svært raske vekst, enkelhet i dyrking og utmerkede evne til å oksygenere vannet samt absorbere nitrater og fosfater, noe som bidrar til å motvirke algeoppblomstring. Den har tynne, forgrenede stengler som kan bli over en meter lange, dekket av kranser med friskt grønne, båndformede blader. Under gunstige forhold produserer den små hvite blomster med tre kronblader som flyter på vannoverflaten. På grunn av sin kraftige vekst regnes den som en invasiv art i mange regioner utenfor kontrollerte akvarier eller dammer, hvor den danner tette nedsenkede tepper som kan endre akvatiske økosystemer. Den må derfor håndteres med forsiktighet, og man må unngå å spre stengelfragmenter i naturlige vassdrag.

Fukiente

Ehretia microphylla

Fukiente (Ehretia microphylla, synonym Carmona retusa) er en eviggrønn busk i rubladfamilien (Boraginaceae), hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia, fra India gjennom Kina og Japan til det nordlige Australia. De små, blanke, mørkegrønne bladene har en ru tekstur og er 1,5–4 cm lange. Den produserer små, stjerneformede hvite blomster året rundt, etterfulgt av rødoransje bær på størrelse med erter. I naturen kan den bli opptil 4 meter høy, men på grunn av sin forgrenede vekst og stamme som tykner med tiden, har den blitt en av de mest populære innendørs bonsai-artene i vestlig kultur. Navnet refererer til den kinesiske provinsen Fujian (tidligere transkribert som Fukien), hvorfra den ble introdusert til bonsai-handelen. På Filippinene har avkok av bladene tradisjonelt blitt brukt til å behandle hoste, diaré og mageproblemer.

Vannhyasint

Eichhornia crassipes

Vannhyasint (Eichhornia crassipes) er en frittflytende vannplante med opprinnelse i Amazonasbassenget i Sør-Amerika. Den er kjent for sine blanke, hjerteformede blader og delikate lavendelblå orkidélignende blomster, og er en av de raskest voksende plantene på jorden. Selv om den er visuelt vakker som en prydplante i dammer, kan den bli svært invasiv i naturlige vannveier.

Sølvbusk

Elaeagnus

Elaeagnus er en slekt av hardføre busker og små trær, verdsatt for sitt sølvfargede, skjellende bladverk og små, duftende blomster om høsten, etterfulgt av spiselige steinfrukter. Slekten er hjemmehørende i tempererte deler av Asia, Europa og Nord-Amerika, og inkluderer både eviggrønne (som E. pungens) og løvfellende arter (som E. umbellata og E. commutata), alle med en robust og tilpasningsdyktig konstitusjon.

Ebbings sølvbusk

Elaeagnus × submacrophylla

Ebbings sølvbusk (Elaeagnus × submacrophylla) er en hurtigvoksende, eviggrønn hybridbusk, som er et resultat av krysningen mellom E. macrophylla og E. pungens. Den er mye brukt som hekk eller vindskjerm i tempererte hager, og utmerker seg med sitt sølvaktige bladverk og sine velduftende høstblomster.

Russisk Oliven

Elaeagnus angustifolia

Elaeagnus angustifolia, kjent som russisk oliven eller oleaster, er et løvfellende tre eller stor busk hjemmehørende i Vest-Asia og Sørøst-Europa. Den er verdsatt for sitt slående sølvgrå løvverk, duftende kremgule blomster og små spiselige olivenlignende frukter. Usedvanlig hardfør tåler den ekstrem kulde, tørke, næringsfattig jord og salte forhold. Den brukes mye i vindskjermsbeplantninger, lebelter og prydlandskaper. Merk: arten regnes som invasiv i mange regioner, særlig i det vestlige USA.

Tornoliven

Elaeagnus pungens

Elaeagnus pungens, kjent som tornoliven eller sølvtorn, er en eviggrønn busk hjemmehørende i Øst-Asia, særlig Japan og Kina. Den har læraktige blader med grønn overside og sølvbrun underside, noe som gir en slående tofarget effekt. Om høsten produserer den små, intenst duftende rørformede hvite blomster. Busken er kjent for sin robusthet – den trives i næringsfattig jord, tåler tørke og sterk vind, og brukes mye som hekk, le-gjerde og prydplante.

Oljepalme

Elaeis guineensis

Oljepalme (Elaeis guineensis) er en palme i arecafamilien som stammer fra de tropiske lavlandsområdene i Vest-Afrika, spesielt langs Guineabukta. I vill tilstand kan den bli 20 til 25 meter høy, men i plantasjer overstiger den sjelden 15 meter. Den enslige stammen, preget av arr fra gamle blader, bærer en krone av lange, finnete blader som er 5 til 7 meter lange. De separate hann- og hunnblomstene produserer klaser med rød-oransje, eggformede frukter. Både fruktkjøttet og kjernen gir henholdsvis palmeolje og palmekjerneolje, noe som gjør denne arten til verdens viktigste kilde til vegetabilsk fett.

Eumundi quandong

Elaeocarpus eumundi

Elaeocarpus eumundi, kjent som eumundi quandong eller glattbladet quandong, er et eviggrønt tre i familien Elaeocarpaceae, hjemmehørende i regnskogene i det nordøstlige Australia – fra Cape York-halvøya gjennom sentral-østlige Queensland til nordlige New South Wales, hvor det vokser opp til ca. 1000 meters høyde. I sitt naturlige miljø blir det 12–25 meter høyt, men i kultur som hage- eller gatetre når det vanligvis 8–15 meter med en smal, opprett krone som er 3–5 meter bred. De læraktige, blanke mørkegrønne bladene er samlet i enden av grenene og blir gule i stedet for røde når de eldes, mens nye skudd har et bronse-rosa skjær. I perioden november–desember (i opprinnelsesområdet) dukker det opp klaser med kremhvite, frynsete blomster, etterfulgt av blå, ovale steinfrukter med syrlig, men spiselig fruktkjøtt som brukes til syltetøy og gelé. På grunn av sin tette og hardføre vekst plantes treet ofte som skjerming eller gatetre, og det tiltrekker seg fugler som lever av nektar og frø.

Åttestammet vannurt

Elatine hydropiper

Elatine hydropiper, allment kjent som åttestammet vannurt, er en liten akvatisk bunndekkende plante hjemmehørende i Europa og temperert Asia. Den danner et tett, frodigt grønt teppe i akvarier, noe som gjør den til en ettertraktet forgrunnsplante innen akvascape. Beslektet med Hemianthus callitrichoides 'Cuba' i visuell fremtoning, er den kjent for sine krevende stell­krav – den trenger mye lys, CO2-tilsetning og stabile vannparametre.

Nålesivaks

Eleocharis

Eleocharis (nålesivaks) er en omfattende slekt av flerårige våtmarks- og vannplanter fra sivaksfamilien (Cyperaceae), som omfatter over 200 arter spredt over hele verden. Plantene er karakteristiske med sine bladløse, rørformede, lysegrønne stengler som vokser i tette tuer som ligner gress. I akvariehobbyen er den mest populære arten Eleocharis acicularis – "dverghårgress" – populær for å danne et tett grønt teppe på bunnen av akvariet. Arten Eleocharis palustris (sumpnålesivaks) dyrkes mye i hagedammer og våtmarksbiotoper. Planten sprer seg naturlig med underjordiske jordstengler og utløpere (stoloner); på toppen av stenglene danner den små akslignende blomster i brun-grønn farge.

Indiagras

Eleusine indica

Et lite ettårig gress som er utbredt i varme regioner i verden opp til omtrent 50 grader breddegrad. Det kjennetegnes av sin raske vekst og danner tette tuer som blir 15–90 cm høye. Bladene er linje-lansettformede, 5–30 cm lange, hovedsakelig glatte og kjølte, med en veldig karakteristisk hvit eller sølvfarget base. Den utvikler et dypt og fibrøst rotsystem som er ekstremt motstandsdyktig mot opprykk. Frøene er små, svarte til brune, og produseres i store mengder: opptil 120 000 per plante, og de spres lett med vind og vann. Den krever fullt direkte sollys og tåler ikke skygge, og foretrekker godt drenert jord. Den utfører C4-fotosyntese, noe som muliggjør vekst i varme klimaer. Den blomstrer fra juli til august med gulgrønne blomster; frøene modnes fra august til oktober.

Eleutherine bulbosa

Eleutherine bulbosa

Eleutherine bulbosa (syn. Eleutherine plicata) er en flerårig løkplante i sverdliljefamilien, hjemmehørende i Amazonas og utbredt fra det sørlige Mexico til det tropiske Sør-Amerika. Den danner tuer på 20 til 30 cm i høyden, med løker bestående av rødlige skjell som ligner på rødløk. Bladene er enkle, lansettformede og langsgående foldet, mens de stjerneformede hvite eller rosa blomstene åpner seg i skumringen. Dette er en av de mest tradisjonelle medisinplantene for urfolk i Amazonas, og løkene er rike på naftokinoner, antrakinoner og flavonoider.

Kveke

Elymus repens

Kveke (Elymus repens) er en flerårig, rotstokkdannende gressart, svært utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika, hvor den regnes som et av de mest seiglivede og vanskelige ugressene å bli kvitt. Den sprer seg raskt via tynne og spisse underjordiske jordstengler, som kan regenerere en ny plante selv fra et lite avkuttet fragment. Den danner tette og sammenfiltrede tepper, tåler nesten alle typer jord, lys og fuktighet, og vokser derfor spontant i hager, åkre, hekker og langs veikanter. Selv om den er et ugress, har den lang tradisjonell bruk som medisinplante og er delvis spiselig.

rødkattehale

Emilia fosbergii

Rødkattehale er en oppreist, ettårig urt, hjemmehørende i tropiske og subtropiske regioner i Amerika, som nå har spredt seg som en ruderalplante over flere kontinenter. Den vokser opp til ca. 1 meter høy, med en sylindrisk stamme og vekslende, tannete blader som varierer fra eggformede ved basen til lansettformede på toppen. Dens rørformede blomster, i nyanser av rødt, rosa eller lilla, samles i små hoder som ligner en pensel, og dukker opp praktisk talt hele året. Det er vanlig å finne den spirende spontant langs veikanten, på brakkland, i hager og dyrkede områder.

Emilia

Emilia sonchifolia

Emilia (Emilia sonchifolia) er en ettårig urteaktig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i det tropiske Asia og i dag naturalisert i store deler av Brasil, spesielt på kystslettene i nord, nordøst og sørøst. Den vokser opprett med en sylindrisk, mør og lite forgrenet stengel, og når en høyde på 30 til 70 cm. De basale bladene danner en rosett, mens bladene på stengelen sitter i spiral. De rørformede blomstene, i farger fra lilla til rosa, er samlet i små endestilte blomsterkurver som minner om en pensel – derav de populære navnene penselblomst og studentpensel. Som en spontan og hardfør plante finnes den i veikantene, på brakkmark, i hager og dyrkede områder, hvor den ofte opptrer som et vanlig ugress.

Brødpalme

Encephalartos

Skjellorkidé

Encyclia fragrans

Skjellorkidé (Encyclia fragrans, syn. Prosthechea fragrans) er en epifyttisk, sympodial orkidé som vokser naturlig i tropiske skoger og tåkeskoger i Mexico, Mellom-Amerika, Karibia (Jamaica, Puerto Rico) og det nordlige Sør-Amerika (Brasil, Ecuador, Costa Rica). Den danner kompakte, ovale pseudobulber, hver med et enkelt læraktig og oppreist blad. Den produserer stilker med velduftende blomster i en grønnhvit til kremfarget nyanse, med en hvit leppe dekorert med lilla striper. Blomstene avgir en søtlig aroma som minner om honning og vanilje, og duften er mest intens om kvelden.

Englers falske arum

Englerarum hypnosum

Englerarum hypnosum er en sjelden monotypisk tropisk arumplante hjemmehørende i kalksteinskarstskogene i Sørvest-Kina, Laos og Thailand. Den ble tidligere klassifisert under Alocasia, men ble skilt ut i sin egen slekt Englerarum etter molekylære fylogenetiske studier. Den vokser som en litofytt på fuktige kalksteinsavsatser i 800–1000 meters høyde og sprer seg via jordstengler for å danne kolonier. De store, dypgrønne bladene med sølvgrønt mønster gjør den til en iøynefallende prydplante for innendørsbruk.

Abyssinerbanan

Ensete ventricosum

Ensete ventricosum, kjent som abyssinerbanan eller falsk banan, er en spektakulær tropisk plante i bananfamilien (Musaceae), hjemmehørende i høylandet i Øst-Afrika og Etiopia. De enorme, padleformede bladene kan bli opptil 6 meter lange med en iøynefallende rødlig midtnerve, noe som gjør den til en av de mest imponerende prydplantene for store hager og vinterhager. Til forskjell fra ekte bananer er fruktene uspiselige; i stedet gir pseudostammen, rotknollen og blomsterstanden en fermentert stivelse kalt kocho, som har vært en basismatvare for rundt 20 millioner etiopiere i over 10 000 år.

Tamboril

Enterolobium contortisiliquum

Tamboril er et tre hjemmehørende i den brasilianske atlanterhavsskogen og Cerrado-savannen, tilhørende erteblomstfamilien (Fabaceae). Det kan nå en høyde på 20 til 35 meter med en stammediameter på opptil 1,6 meter. Treet er kjent for sin brede, paraplyformede krone og sine treaktige, buede og hule frukter som minner om et menneske- eller apeøre (og en liten tromme, som er opphavet til navnet "tamboril"). Som en hurtigvoksende, løvfellende pionerart produserer den små, hvite, kuleformede blomster mellom vinter og sommer, og brukes i stor grad til skogplanting, urbant skogbruk og landskapsforming av store områder.

Engrødskivesopp

Entoloma sericeum

Entoloma sericeum, på norsk kjent som engrødskivesopp, er en liten soppart som hovedsakelig forekommer i gressmarker, beitemarker og hager. Hatten er mørkebrun eller gråbrun med en silkeaktig glans og er hygrofan, noe som betyr at den skifter farge avhengig av fuktighet. Skivene er i starten gråhvite, men får en rosa nyanse etter hvert som sporene modnes. Det er viktig å merke seg at selv om den ikke er dødelig giftig, kan den forårsake fordøyelsesbesvær og regnes derfor som uspiselig.

Wallaba

Eperua falcata

Eperua falcata er et regnskogstre i erteblomstfamilien (Fabaceae) som hører hjemme i det nordlige Sør-Amerika, hovedsakelig i Guyanaene (Fransk Guyana, Surinam, Guyana) og det nordlige Brasil (Amapá). Det kan bli opptil 35 meter høyt, har gråbrun bark og finnete blader bestående av 2-4 par eggformede småblader på ca. 18 cm. De klokkeformede blomstene med røde kronblader henger i dekorative klaser, og de modne, malvarosa, sverdformede belgfruktene kan skyte frøene sine opptil 30 meter unna når de åpner seg. Treet danner ofte rene bestander på hvit kvartssand, i elvenære skoger og sumpskoger, i høyder opp til 700 meter over havet. Den rødbrune kjerneveden er ekstremt holdbar og brukes til påler, takshingel og telegrafstolper på grunn av sin naturlige motstand mot sopp.

Krusifiks-orkidé

Epidendrum

Epidendrum er en av de største orkideeslektene, med omtrent 1 500 arter hjemmehørende i de neotropiske regionene i Sentral- og Sør-Amerika. Ofte kalt krusifiks-orkidé (særlig E. radicans), danner den klaser av små, stjerneformede blomster i livlige nyanser av rødt, oransje, gult, rosa og hvitt. Den er usedvanlig hardfør og lett å dyrke, noe som gjør den ideell for begynnere innen orkidédyrking.

Frynsestjerneorkidé

Epidendrum ciliare

Epidendrum ciliare, ofte kjent som frynsestjerneorkidé, er en praktfull epifyttisk orkidé hjemmehørende i Mexico, Mellom-Amerika, Karibia og det nordlige Sør-Amerika. Den vokser på trær og fjellutspring i fuktige skoger i høyder på 500–1000 meter. Planten produserer avlange sylindriske bulber (pseudobulber) på 10–20 cm, toppet med 1–2 blanke, avlange blader. De stjerneformede blomstene er kjent for sin fint frynsede hvite leppe (labellum) og elegante grønn-gule sepaler og petaler, og blomstrer vanligvis om vinteren. Denne arten har lenge vært i kultur og er en favoritt blant orkidéentusiaster på grunn av sine dramatiske, duftende blomster og relativt enkle stell.

Strandorkidé

Epidendrum fulgens

Epidendrum fulgens er en terrestrisk orkidé som hører hjemme i restinga (kystnært krattlandskap) i det sørlige og sørøstlige Brasil, fra Rio de Janeiro til Rio Grande do Sul. Den danner robuste klynger av forlengede, rørformede bulber og produserer opprette blomsterstilker med dusinvis av klare oransjegule blomster med røde flekker på leppen. Den er svært tolerant overfor full sol, sterk vind og sjøsprøyt.

Jamiesons epidendrum

Epidendrum jamiesonis

Epidendrum jamiesonis er en storvokst orkidé med rørformede stengler (reed-stem), som vokser både terrestrisk og som epifytt. Den stammer fra de kjølige tåkeskogene i Colombia og Ecuador, hvor den vokser på trær og i skråninger mellom 1 700 og 3 500 meter over havet. De robuste og opprette stenglene bærer eviggrønne blader og ender i iøynefallende blomsterstander med mange små, stjerneformede blomster på omtrent 2,5 cm i diameter. Til forskjell fra mange orkidéer med én enkelt blomstringsperiode, kan denne blomstre nesten når som helst på året hvis den får jevn fuktighet og intenst lys. Arten ble beskrevet av Reichenbach i 1856 og er oppkalt etter den skotske botanikeren William Jamieson, som samlet planter i stor skala i Ecuador. I dag regnes den som en sårbar art i naturen på grunn av tap av leveområder.

Nattduftende orkidé

Epidendrum nocturnum

Epidendrum nocturnum, ofte kalt nattduftende orkidé, er en epifyttisk orkidé som er hjemmehørende i Florida, Bahamas, Vestindia og Mellom-Amerika, sørover til Nord-Brasil og Guyana. Den vokser høye, bladrike, sivlignende stengler opp til omtrent en meter høye, toppet med klaser av grønne til gulbrune blomster med en bred hvit leppe. Blomstene åpner med en subtil duft på dagtid, men frigjør en kraftig, søt duft – ofte sammenlignet med eukalyptus eller anis – etter mørkets frembrudd, noe som ga arten dens navn.

Rørstilket Epidendrum

Epidendrum radicans

Epidendrum radicans, ofte kjent som rørstilket epidendrum eller krusifiks-orkidé, er en terrestrisk orkidé hjemmehørende i Mexico og Mellom-Amerika. Den produserer livlige klaser av røde, oransje og gule blomster på toppen av høye, rørliknende stengler som danner en korsform – noe som har gitt den navnet «krusifiks-orkidé». Den er en av de mest tilpasningsdyktige og nybegynnervennlige orkideene som finnes.

Krusifiks-orkidé

Epidendrum secundum

Epidendrum secundum, allment kjent som krusifiks-orkidéen, er en terrestrisk og litofyttisk orkidé hjemmehørende i Andesregionen og Brasil. De små, livlige blomstene blomstrer i tette klaser øverst på opprettstående stengler, i farger som spenner fra rosa og rødt til oransje, gult og hvitt. Den er en av de mest robuste og tilpasningsdyktige orkidéene i slekten, og er i stand til å blomstre nesten hele året under ideelle forhold.

Geitrams / Mjølke (slekt)

Epilobium

Epilobium er en slekt av blomsterplanter i familien Onagraceae, utbredt i tempererte og subalpine regioner over hele verden. Artene spenner fra høyvokste geitrams-kolonisatorer til delikate bekkemjølke-arter langs vannkanter, og produserer karakteristiske rosa til lilla blomster om sommeren og høsten.

Amerikamjølke

Epilobium ciliatum

Epilobium ciliatum, kjent som amerikamjølke, er en hurtigvoksende flerårig urt i nattlys-familien (Onagraceae). Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika og Øst-Asia, men er nå naturalisert over hele Europa og andre tempererte regioner. Planten danner opprette, ofte forgrenede stengler dekket av fine kjertelhår, toppet med små hvite til blekrosa blomster med fire dypt kløftede kronblader og mørke årer. Den blomstrer fra sommer til høst, er svært tiltrekkende for pollinatorer og koloniserer raskt forstyrret jord, veikanter og fuktig skrotmark.

Stormjølke

Epilobium hirsutum

Stormjølke er en robust, flerårig plante med hårete stengler som er hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og tempererte deler av Asia. Den trives i våte enger, langs elvebredder og i grøfter, der den sprer seg med jordstengler for å danne tette bestander på opptil 2 meter. Fra juni til september bærer den myke rosa blomster med fire kronblader og et lyst sentrum, som er svært populære blant blomsterfluer og andre pollinatorer, etterfulgt av lange frøkapsler som slipper ut dunete, vindbårne frø.

Småblomstret mjølke

Epilobium parviflorum

Epilobium parviflorum er en hardfør flerårig urt hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den vokser langs bekker, i myrer og på annen fuktig, forstyrret grunn, hvor den danner klynger av myke, dunete stengler toppet med små rosa til lilla blomster med fire kronblader fra juli til august. Den er i dag best kjent som en tradisjonell medisinplante brukt i europeisk folkemedisin.

Kantmjølke

Epilobium tetragonum

Epilobium tetragonum, kjent som kantmjølke, er en opprettvoksende flerårig villblomst hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Den gjenkjennes lett på den glatte stengelen med fire opphøyde lister i et firkantet mønster. Den blir 30–130 cm høy og bærer klaser av små rosa-lilla blomster med innskårne kronblader fra juli til september. Den finnes naturlig i fuktige skoglysninger, vegkanter, grøfter og langs bekker, og tilpasser seg lett til hagebed og blomsterenger.