Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by3727 planter funnet
Viser 325–360 av 3727
Levende stein
Ariocarpus
Ariocarpus er en slekt av saktevoksende, tornløse kaktuser som stammer fra kalksteinsørkenene i det nordlige og sentrale Mexico og det sørlige Texas. De tykke, stjerneformede tuberkulene er dekket av en gråbrun, vortete hud som etterligner den omkringliggende steinen og grusen nesten perfekt – en kamuflasjestrategi som beskytter den mot beitende dyr i naturen. Det meste av plantekroppen befinner seg ved eller under jordoverflaten, forankret av en stor pælerot, med bare kronen synlig over bakken. Ullete hårtufser ligger mellom tuberkulene, og på sensommeren eller høsten produserer modne planter prangende hvite, rosa, magenta eller lilla prestekrage-lignende blomster fra midten av rosetten.
Jakob i stolen
Arisaema
Arisaema er en slekt med omtrent 150 arter av skogtilpassede knollvekster tilhørende arumfamilien, hjemmehørende i Asia og Nord-Amerika. De er kjent for sine unike hettede blomsterstander (spathe og spadix) og eksotisk løvverk. Plantene går i dvale om vinteren og spirer friskt opp igjen hver vår. Den mest kjente arten er A. triphyllum, som på norsk gjerne kalles Jakob i stolen.
Munkekappe
Arisarum vulgare
Munkekappe (Arisarum vulgare) er en lavtvoksende, rhizomatisk flerårig plante i myrkonglefamilien (Araceae), hjemmehørende i Middelhavsområdet – Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Kaukasus. Den blir sjelden høyere enn 30 cm og danner klynger av blanke, hjerte- til pilformede blader som noen ganger har svake sølvfargede tegninger. Dens mest karakteristiske trekk er blomsten: et lilla-brunt og hvitstripet hylsterblad som krøller seg fremover til en hette, som ligner en munkekutte, og omslutter en kjøttfull blomsterkolbe med små lilla blomster. Den blomstrer fra høst til vår og sprer seg lett via underjordiske jordstengler, noe som gjør den til et nyttig bunndekke i skogsmiljøer.
Kniplingsaloe
Aristaloe aristata
Aristaloe aristata, allment kjent som kniplingsaloe eller fakkelplante, er en kompakt sukkulentplante hjemmehørende i Sør-Afrika og Lesotho. De mørkegrønne, trekantede bladene er prydet med hvite tuberkler og ciliate kanter, og danner tette, elegante rosetter. Om sommeren og høsten produserer den rørformede oransjerøde blomster som er svært attraktive for kolibrier.
Pipeurt
Aristolochia
Aristolochia er en stor slekt med rundt 350 klatreplanter og urteaktige planter i pipeurtfamilien (Aristolochiaceae), verdsatt for sine spesielle pipe- eller trompetformede blomster i toner av brunt, gult, grønt og lilla. Artene varierer fra hardføre tempererte klatreplanter som storpipeurt (A. macrophylla) til sarte tropiske klatrere. Alle deler av planten inneholder aristolochiasyre, en forbindelse som nå er kjent for å være nyretoksisk og kreftfremkallende, så den bør håndteres med forsiktighet og holdes unna barn og kjæledyr.
Virginiaslangerot
Aristolochia serpentaria
Aristolochia serpentaria, kjent som virginiaslangerot, er en lavtvoksende flerårig skogurt hjemmehørende i det østlige USA. Den produserer karakteristiske buede, pipeformede blomster og hjerteformede blader. Planten ble historisk verdsatt som medisinplante av urfolk og tidlige nybyggere, men inneholder aristolochinsyrer som nå er kjent for å være giftige.
Maqui
Aristotelia chilensis
En eviggrønn busk eller lite tre som opprinnelig kommer fra det sørlige Chile og Argentina. Den produserer mørke, nesten svarte bær med en smak som minner om blåbær, og er svært rike på antioksidanter. Mapuche-folket har tradisjonelt brukt planten i medisin, mat og fermenterte drikker.
Fjærekoll
Armeria maritima
Fjærekoll (Armeria maritima) er en kompakt, eviggrønn staude som opprinnelig stammer fra klipper og kystenger i Europa og Nord-Amerika. Den danner tette tuer av smale, gresslignende blader, hvorfra det vokser tynne stilker toppet med kuleformede blomsterhoder i farger fra rosa til hvitt, omgitt av papiraktige høyblader. Den er svært tolerant overfor havbris, næringsfattig jord og tørke, noe som gjør den til en populær plante i steinhager og kystnære plantinger.
Stor fjørekoll
Armeria pseudarmeria
Armeria pseudarmeria (stor fjørekoll) er en eviggrønn tueformet plante fra strandklipper i Vest-Portugal og Spania, tilhørende hinnebegerfamilien. Den har brede, sverdformede blader og kuleformede blomsterhoder på tynne stilker i farger fra hvitt til mørkerosa, som blomstrer sent på våren og sommeren. Den er hardfør og langlivet, og trives godt i mager, veldrenert jord der mange andre planter sliter.
Honningsopp
Armillaria mellea
Armillaria mellea, vanligvis kjent som honningsopp, er en bioluminescent basidiomycet-sopp. Den er et betydelig skogpatogen som sprer seg via svarte, rotlignende strukturer kalt rhizomorfer. Selv om den produserer spiselige gyllengule sopper i klynger, er selve organismen en parasittisk 'superorganisme' som kan leve i århundrer mens den bryter ned veden til både levende og døde trær.
pepperrot
Armoracia rusticana
Armoracia rusticana, ofte kjent som pepperrot, er en hardfør flerårig plante i familien Brassicaceae. Den dyrkes primært for sin tykke, kraftige hvite pålerot. Planten har store, smaragdgrønne, høymoleliknende blader og danner klaser av små hvite blomster på høye stengler om sommeren. Den vokser kraftig og kan bli invasiv dersom den ikke holdes under kontroll.
Hjertearnika
Arnica cordifolia
Hjertearnika (Arnica cordifolia) er en flerårig urt som vokser vilt i barskoger og fjellenger i det vestlige Nord-Amerika, i høyder mellom 1500 og 3300 meter. Den er gjenkjennelig på sine hjerteformede, motsatte blader og klare gule blomsterkurver. Planten sprer seg via krypende jordstengler (rhizomer) og kan leve i rundt ti år. Den er moderat brannbestandig og skyter nye skudd fra jordstenglene etter en brann, og er en viktig matkilde for mulhjort og wapiti. Planten er giftig ved inntak (kan forårsake kvalme og hjerteproblemer), og skal kun brukes utvortes. Den må holdes utilgjengelig for barn og kjæledyr.
Solblom
Arnica montana
Arnica montana er en flerårig urteaktig plante som vokser vilt i fjellområdene i Sentral- og Sør-Europa, inkludert Alpene, Pyreneene og Karpatene. Den har vært høyt verdsatt i europeisk folkemedisin i århundrer og produserer klare gule, prestekragelignende blomster om sommeren. Den er lovmessig beskyttet i flere europeiske land på grunn av overhøsting. Hele planten er giftig ved inntak, men blomsterekstrakter er mye brukt i utvortes preparater for å lindre blåmerker, muskelsmerter og betennelser.
Svartsurbær
Aronia melanocarpa
Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er en løvfellende busk i rosefamilien (Rosaceae), som stammer fra det østlige Nord-Amerika. Den blir ca. 1–3 meter høy og omtrent like bred, og danner tette, rikt forgrenede busker. Om våren får den små hvite til rosaaktige blomster i skjermkvaster, og om høsten får den blanke mørkelilla til svarte bær og en intens rød høstfarge på bladene. Bærene er spiselige, selv om de er svært bitre som rå, og de er kjent for sitt høye innhold av antioksidanter (antocyaner).
Burot
Artemisia
Artemisia er en stor slekt av aromatiske urter og halvbusker i kurvplantefamilien (Asteraceae), med over 500 arter som hovedsakelig finnes i de tempererte delene av den nordlige halvkule. Slekten inkluderer velkjente planter som ekte malurt (Artemisia absinthium), vanlig burot (Artemisia vulgaris) og estragon (Artemisia dracunculus). Bladverket er vanligvis sølvgrått til grønt, finfliket og sterkt aromatisk, mens blomstene er små, uanselige og gulaktige eller hvitaktige, og vokser i klaser sent på sommeren og høsten. Artemisia-arter er robuste planter som krever lite vedlikehold, og de er tradisjonelt verdsatt for sine medisinske, aromatiske og prydmessige egenskaper.
Markmalurt
Artemisia campestris
Artemisia campestris, ofte kjent som markmalurt, er en hardfør flerårig urt i kurvplantefamilien (Asteraceae). Den er hjemmehørende i Europa, Asia og Nord-Amerika, og danner lave tuer med fint oppdelt, sølvgrønt aromatisk bladverk toppet av små gulgrønne blomsterhoder sent på sommeren. Den verdsettes for sin tørketoleranse og motstandsdyktighet i mager, sandholdig jord, og trives i åpne enger, sanddyner og steinete grunn.
Estragon
Artemisia dracunculus
Estragon (Artemisia dracunculus) er en flerårig aromatisk urt i Asteraceae-familien, opprinnelig fra Sentral-Asia og Øst-Europa. Den er høyt verdsatt i europeisk matlaging – særlig i fransk cuisine – og kjennetegnes av sin karakteristiske anisliknende smak. Planten danner kompakte klynger av smale, grågrønne blader og går i dvale om vinteren, før den skyter kraftig opp igjen hver vår.
Strandmalurt
Artemisia stelleriana
Artemisia stelleriana er en sølvbladet, flerårig urt med opprinnelse i nordøstlige Asia, og finnes naturlig på kystdyner og sandige habitater. Det tett hvithårete bladverket gir planten et karakteristisk sølvaktig utseende, og gjør den til et populært prydplante-bakkendekke for solrike, tørre hager.
Burot
Artemisia vulgaris
Artemisia vulgaris er en høy og aromatisk flerårig urt i kurvplantefamilien (Asteraceae), opprinnelig fra Europa og Asia, og i dag naturalisert i store deler av verden. Den danner tuer med dypt flikete blader som er mørkegrønne på oversiden og sølvfargede og dunete på undersiden, med klaser av små grønngule til rødbrune blomster fra midtsommer til høst. Den sprer seg aggressivt med jordstengler og regnes som invasiv i mange regioner, så det anbefales å dyrke den i krukker eller avgrensede bed.
Rengarenga-lilje
Arthropodium cirratum
Arthropodium cirratum, ofte kjent som rengarenga-lilje, er en eviggrønn rhizomatøs staude som er endemisk for New Zealands kystnære klipper og steinete nes. Den danner tuer av blanke, stroppeformede blader som tidlig på sommeren toppes av forgrenede stilker med små hvite blomster med seks kronblader og lilla-gule støvbærere. Tradisjonelt var den en viktig mat- og medisinplante for maoriene; de kjøttfulle jordstenglene ble kokt og spist, og blader og røtter ble brukt til å behandle sår og hudlidelser. I dag er den en populær og lettstelt prydplante for kystnære og skyggefulle hager over hele verden.
Kunstgress
Artificial plant
Naturtro kunstplanter og kunstgress er utmerkede alternativer i rom der lysforhold eller miljøbetingelser ikke er egnet for levende planter. De er laget av høykvalitets polymerer og silke, noe som gjør at de ser forvekslingsbart like ut som ekte planter, samtidig som de ikke har noen biologiske behov.
Brødfrukt
Artocarpus
Artocarpus er en slekt med omtrent 60 arter tropiske trær i familien Moraceae, hjemmehørende i Sørøst-Asia og Stillehavsøyene. De mest kjente artene er jackfrukt (A. heterophyllus), som bærer verdens største frukt fra noe tre, og brødfrukt (A. altilis), et basisnæringsmiddel over hele Stillehavsregionen. Alle arter produserer melkeaktig lateksseive og har store, dekorative blader.
Jackfrukttre
Artocarpus heterophyllus
Artocarpus heterophyllus, allment kjent som jackfrukttreet, er et tropisk frukttre hjemmehørende i Vestlige Ghats i India. Det tilhører familien Moraceae og er berømt for å bære verdens største trefrukter. Det kan bli opptil 30 meter høyt og trives i tropiske og subtropiske klimaer i Asia, Afrika og Amerika.
Arum / Gjøkbrød (slekt)
Arum
Arum er en slekt av knollformede flerårige planter i familien Araceae, hjemmehørende i Europa, Middelhavsområdet og Midtøsten. De produserer pilformede blader og dekorative hylsterblader etterfulgt av klare oransje bær. Alle deler er sterkt giftige på grunn av kalsiumoksalat-rafider.
Danskarum
Arum cylindraceum
Danskarum (Arum cylindraceum) er en flerårig knollplante i arumfamilien (Araceae), og den eneste arumarten som er hjemmehørende i Danmark. Den blir 25-40 cm høy med spydformede, flekkfrie blader og en karakteristisk blomsterstand bestående av en fiolett kolbe omgitt av et blekgrønt hylsterblad, som blomstrer i mai-juni. Planten finnes spredt på de danske øyene og i det østlige Jylland, hvor den vokser i næringsrik, fuktig skogbunn, kratt og hegn. Om høsten setter den iøynefallende, giftige røde bær. Hele planten – spesielt bær og knoll – inneholder nåleformede kalsiumoksalatkrystaller og er sterkt giftig ved inntak.
Italiensk munkelys
Arum italicum
Italiensk munkelys (Arum italicum) er en flerårig knollplante i myrkonglefamilien, hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den kjennetegnes av sine pilformede, mørkegrønne blader som ofte har hvite tegninger langs nervene. Bladene dukker opp om høsten og holder seg gjennom vinteren. Om våren produserer den et gulgrønt hylsterblad som omgir en akslignende blomsterstand (spadix), etterfulgt av iøynefallende, men svært giftige, oransjerøde bær om sommeren. Det er en plante for skygge eller halvskygge som er lett å dyrke i fuktig, næringsrik jord, og den kan spre seg kraftig i milde klimaer.
Munkelus
Arum maculatum
En skyggeelskende skogbunnsstaude i myrkonglefamilien, hjemmehørende i store deler av Europa, det østlige Tyrkia og Kaukasus. De blanke, pilformede bladene dukker opp sent på vinteren, ofte med mørkelilla flekker, etterfulgt av et blekgrønt til lilla hylsterblad sent på våren som omslutter en mørkelilla kolbe. Midt på sommeren visner bladverket og blomsten helt ned, og etterlater en naken stilk toppet med en kompakt klase av dype oransjerøde bær som vedvarer utover høsten. Alle deler av planten – blader, stilk, rotknoll og bær – er svært giftige og fulle av nåleformede kalsiumoksalatkrystaller og andre irriterende forbindelser som forårsaker en intens brennende følelse i munn og svelg ved tygging eller svelging.
Skogskjegg
Aruncus dioicus
Aruncus dioicus, vanligvis kjent som skogskjegg, er en robust og grasiøs skyggeelskende staude som hører hjemme i fuktige skogsområder over hele den nordlige halvkule. Den produserer dramatiske, fjæraktige topper med kremhvite blomster fra senvåren til forsommeren, som reiser seg over et dypt fliket, bregneaktig bladverk. Som en særbu art bærer hannplantene mer prangende, opprette blomsterstander, mens hunnplantene produserer mer hengende klaser som utvikler seg til attraktive frøhoder. Denne langlevde stauden krever lite vedlikehold og trives i halvskygge til full skygge og i konsekvent fuktig, humusrik jord, noe som gjør den til et utmerket valg for skogshager, skyggefulle rabatter, bekkerender og regnhager.
Bambusorkidé (slekt)
Arundina
Arundina er en slekt av terrestriske orkidéer i familien Orchidaceae, hjemmehørende i tropisk og subtropisk Asia. Den dominerende arten, A. graminifolia, kjennetegnes av slanke bambuslignende stengler og delikate blomster i hvite, rosa og lilla nyanser. Disse orkidéene er blant de mest robuste og nybegynnervennlige i familien.
Bambusorkie
Arundina graminifolia
Bambusorkie (Arundina graminifolia) er en terrestrisk orkidé hjemmehørende i Sørøst-Asia, kjent for sine slanke, bambusliknende stengler som kan bli opptil 2,5 meter høye. Den produserer vakre blomster i nyanser av hvitt, rosa og lilla året rundt, noe som gjør den til en av de mest givende orkideene for tropiske og subtropiske hager.
Dvergrør
Arundinaria tecta
Arundinaria tecta er en lav, slank og viltvoksende bambus i gressfamilien (Poaceae), som finnes på kystslettene og i høylandet i det sørøstlige USA, fra Virginia til Florida. Den vokser vanligvis til en høyde på 0,6 til 1,8 meter, men kan i enkelte tilfeller nå 3,5 meter. Planten har tynne, stive og runde grønne stengler som blir brune med alderen og forgrener seg i øvre halvdel. Arten sprer seg kraftig via underjordiske jordstengler (rhizomer), og dannet historisk sett tette, nesten ugjennomtrengelige kratt kjent som 'canebrakes' i fuktige skogområder. Store slike bambuskratt regnes i dag som et kritisk truet økosystem på grunn av tap av leveområder siden den europeiske koloniseringen.
Klatregloxinia
Asarina erubescens
Asarina erubescens, ofte kjent som klatregloxinia eller klatreløvemunn, er en hurtigvoksende eviggrønn flerårig klatreplante som stammer fra eikeskoger og canyonvegger i Sierra Madre Oriental-fjellkjeden i Mexico, i høyder mellom 1 000 og 2 200 meter. I stedet for å bruke slyngtråder, klatrer den ved å tvinne sine myke, fløyelsaktige, trekantede bladstilker rundt espalier, gjerder og andre støtter, og kan nå lengder på opptil 2,5 meter i løpet av en enkelt sesong. Fra sommeren og frem til den første frosten produserer den et kontinuerlig flor av rørformede, trompetformede blomster på opptil 7 cm, som er rosenrøde med en lysere svelg (hvite i enkelte dyrkede former), noe som tiltrekker seg kolibrier og sommerfugler. Den dyrkes som en frostømfintlig staude i USDA-sonene 7b-11, og som en hurtigvoksende sommerblomst i kjøligere strøk, og er et populært valg for ampeler, espalier og krukkehager.
Rød silkeurt
Asclepias curassavica
Rød silkeurt (Asclepias curassavica) er en flerårig urteaktig plante i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), hjemmehørende i det tropiske Sør-Amerika. Den er kjent for sine iøynefallende blomster i nyanser av oransje og gult, og er en av de viktigste vertplantene for monarksommerfuglens larver. Den vokser raskt i full sol og er tørketolerant, men ALLE deler av planten inneholder hjerteglykosider og er giftige ved inntak.
Ballongplante
Asclepias physocarpa
Asclepias physocarpa, allment kjent som ballongplante eller svaneplante, er en hurtigvoksende flerårig busk med opprinnelse i Sør-Afrika. Den er kjent for sine karakteristiske oppblåste, bustete frøbelger som ligner ballonger eller svanehoveder, og for sine små, duftende hvite blomster som blomstrer om sommeren. Den er en viktig vertsplante for monarkssommerfuglen og er elsket av hageentusiaster og naturvernere.
Vanlig sidenurt
Asclepias syriaca
Vanlig sidenurt (Asclepias syriaca) er en hjemmehørende flerårig villblomst fra det østlige Nord-Amerika, kjent for sin rolle som den viktigste vertsplanten for larver av monarkssommerfuglen. Den produserer duftende, rosa-lilla kuplede blomsterknipper om sommeren og karakteristiske store frøbelger fylt med silkeaktige fibre. Stengler og blader avgir en melkehvit lateksmelk som inneholder hjerteglykosider, noe som gjør den giftig ved inntak. En hjørnestein i hager for hjemlige pollinatorer.
Sommerfuglurt
Asclepias tuberosa
Asclepias tuberosa, vanligvis kjent som sommerfuglurt, er en vakker flerårig nordamerikansk villplante kjent for sine levende klynger av knallgule oransje blomster som blomstrer fra slutten av våren gjennom sommeren. Den er en viktig vertsplante for monarkssommerfuglen, gir mat til larvene og nektar for utallige pollinatorer. Denne tørketolerante, dyptrotede villblomsten trives i næringsfattig, veldrenert jord og krever svært lite stell etter at den er etablert.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.