2320 Enkle planter | Guide 2026 - Side 58
Oppdag 2320 enkle planter for hagen din. Komplett stelleguide.
2320 Enkle planter
Viser 2053–2088 av 2320
Kanadagullris
Solidago canadensis
Solidago canadensis, kjent som kanadagullris, er en robust flerårig villblomst fra Nord-Amerika som tilhører kurvblomstfamilien (Asteraceae). Den danner slående, bøyde blomstertopper med knallgule blomster fra sensommer til høst, og skaper et spektakulært syn i enger, prærier og naturalistiske hager. Den sprer seg raskt via rotstokker og selvsåing, og er høyt elsket av pollinatorer som bier, sommerfugler og fugler.
kjempegildenris
Solidago gigantea
Kjempegildenris (Solidago gigantea) er en kraftig flerårig urteplante i familien Asteraceae, hjemmehørende i Nord-Amerika. Den blir opptil 2,1 meter høy og danner store vifter av små gullgule blomster fra sensommer til høst. Den dyrkes mye som prydplante og er verdsatt for sine medisinske egenskaper, men er også kjent for å spre seg aggressivt utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.
Dylle
Sonchus
Sonchus er en slekt av hurtigvoksende ettårige, toårige og av og til flerårige urter i korgplantefamilien (Asteraceae), vanligvis kalt dylle. De danner en bladrosett ved grunnen med myke, dypt flikete blader med tornete kanter, og sender opp hule stengler med melkeaktig plantesaft toppet med små, løvetannlignende gule blomsterhoder. Dyller er utbredt som ugress i hager og åkrer på alle kontinenter, og de er spiselige, etablerer seg raskt og er bemerkelsesverdig tolerante overfor dårlig jord og forstyrrelser.
Stivdylle
Sonchus asper
Ettårig eller toårig urteaktig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i Middelhavsregionen. Sonchus asper er et vanlig spiselig ugress med betydelig ernæringsmessig og medisinsk verdi. Den blir 30–150 cm høy med opprette og hule stengler, dypt flikete blader med karakteristiske tornete kanter, og gule blomster som ligner på løvetann. Unge, møre blader og stengelspisser er spiselige rå eller kokte.
Haredall
Sonchus oleraceus
Haredall (Sonchus oleraceus) er en ettårig urt i kurvplantefamilien, hjemmehørende i Europa og Vest-Asia, og er i dag spredt over hele verden. Den vokser raskt i forstyrret jord, veikant og kjøkkenhager, og kan bli opptil 1,4 m høy. De gule og kompakte blomstene tiltrekker seg bier og fluer, og de unge bladene er spiselige og rike på vitamin C.
Rognspirea
Sorbaria sorbifolia
Sorbaria sorbifolia er en kraftigvoksende, rotskuddannende løvfellende busk i rosefamilien (Rosaceae), hjemmehørende i de tempererte skogene i Sibir, det russiske fjerne østen, Nord-Kina, Korea og Japan. Den danner en opprett, flerstammet tue av bregneaktige, finnete blader som ligner på rogneblader, toppet tidlig til midt på sommeren av tette, pyramideformede topper med små hvite blomster som tiltrekker seg bier og andre pollinatorer. Den er ekstremt hardfør og tilpasningsdyktig, og verdsettes i nordiske hager for erosjonskontroll, masseplanting og uformelle hekker, selv om de spredende rotskuddene betyr at den trenger plass til å bre seg eller regelmessig kantklipping.
Hybridrogn
Sorbaronia fallax
× Sorbaronia fallax er en løvfellende, hardfør intergenerisk hybridbusk eller et lite tre – en krysning mellom svartsurbær (Aronia melanocarpa) og rogn (Sorbus aucuparia). Den vokser vanligvis til en høyde på 2,5–4 meter med en tilsvarende bredde, og har bredere blader og merkbart større frukter enn vill Aronia. Om våren bærer den klaser med rosa-hvite blomster, etterfulgt av mørke rød-lilla til blå bær som modnes sent på sommeren eller høsten; bladverket skifter til rødt, oransje og gult før løvfall. Planten er tetraploid og selvfertil, slik at et enkelt eksemplar kan sette frukt uten en pollineringspartner. Den ble mye dyrket i det tidligere Sovjetunionen, angivelig etter foredlingsarbeid tidlig på 1900-tallet av den russiske pomologen Ivan Mitsjurin.
Rogn
Sorbus aucuparia
Rogn er et hardført løvtre som er vanlig i Europa og Finland, og som vokser til en høyde på 5–15 meter. I mai blomstrer den med duftende, gulhvite blomsterklaser, og om høsten prydes treet med oransjerøde bærklaser som er en viktig næringskilde for fugler. Rogn er et hellig tre for de gamle finnene og fylkesplanten i Norra Savolax, og den tåler både karrige og frodigere voksesteder utmerket.
Durra
Sorghum bicolor
Durra (Sorghum bicolor) er et hurtigvoksende ettårig eller flerårig kornslag som er hjemmehørende i Afrika, spesielt regionen som strekker seg over Etiopia og Sudan. Den har blitt dyrket i tusenvis av år og er nå verdens femte mest produserte kornslag, dyrket for menneskemat, husdyrfôr, etanolproduksjon, og til og med som en prydplante i hagen i noen kultivarer. De robuste stilkene kan nå opptil 4 meter høye, toppet med en endestilt blomsterstand som bærer frø som varierer fra hvite til rødbrune.
Johnsongress
Sorghum halepense
Johnsongress (Sorghum halepense) er et invasivt flerårig gress som stammer fra det østlige Middelhavet og Midtøsten, og er naturalisert i over 50 land. Det vokser oppreist og kraftig opptil 2,4 meter høyt, med lansettformede blader på opptil 60 cm lange som har en karakteristisk hvit midtribbe. Det produserer purpurfargede eller kobberbrune blomsterstander (panikler) om sommeren og høsten. Det sprer seg aggressivt via tykke jordstengler og rikelig med frø, fortrenger stedegen vegetasjon og reduserer avlingene betydelig for kulturer som mais og soya. Det inneholder det cyanogene glykosidet dhurrin i alle sine vegetative vev, noe som gjør det ALVORLIG GIFTIG for husdyr, spesielt under stressforhold.
Piggknopp
Sparganium
Sparganium, ofte kjent som piggknopp, er en slekt av flerårige vann- og sumpplanter som er hjemmehørende i tempererte regioner på den nordlige halvkule. Den vokser fra krypende jordstengler, med smale, båndlignende blader og sfæriske, piggete blomsterstander som minner om små pinnsvin. Den er ideell for damkanter, våtmarkshager og restaureringsprosjekter for våtmarker, og spiller en viktig økologisk rolle ved å filtrere vann, stabilisere bredder og tilby mat og ly for vannfugler.
Spansk gyvel
Spartium junceum
Spartium junceum, kjent som spansk gyvel, er en eviggrønn busk i erteblomstfamilien som stammer fra Middelhavsområdet. Den kjennetegnes av sine grønne, tynne og fleksible sivlignende stengler som er nesten bladløse, da stenglene står for det meste av plantens fotosyntese. Mellom senvår og sommer produserer den rikelig med gule, sommerfuglformede blomster med en intens duft som er svært populær blant pollinatorer. Det er en hardfør og tørketolerant busk som er mye brukt i middelhavshager og til binding av skråninger og næringsfattig jord.
Fredslilје
Spathiphyllum
Fredsliljen (Spathiphyllum) er en av verdens mest elskede stueplanter, verdsatt for sine elegante hvite spatheblomster og bemerkelsesverdig luftrensende egenskaper. Den er opprinnelig fra de tropiske regnskogene i Sentral- og Sør-Amerika, og trives innendørs selv i lysfattige forhold, noe som gjør den til et perfekt valg for hjem og kontorer. De dype, blanke grønne bladene gir en frodig bakgrunn til de slående hvite blomstene som hovedsakelig opptrer om våren og sommeren.
Fredslilje
Spathiphyllum blandum
Spathiphyllum blandum er en flerårig urteaktig plante som stammer fra de fuktige tropiske skogene i Venezuela og Guyana. De mørkegrønne, blanke bladene står i vakker kontrast til de hvite, hylsterformede blomstene, noe som gjør den til en av de mest elegante og populære inneplantene i verden.
Kjempe fredslilje
Spathiphyllum cannifolium
Spathiphyllum cannifolium, ofte kjent som kjempe fredslilje, er en tropisk plante opprinnelig fra Sør-Amerika. Den tilhører Araceae-familien og kjennetegnes av blanke mørkegrønne blader og elegante hvite blomster bestående av en spathe og en spadix. Det er en av de mest dyrkede innendørsplantene i verden, verdsatt både for sin prydverdi og sin evne til å rense luften.
Kopp-fredslilj
Spathiphyllum cochlearispathum
Spathiphyllum cochlearispathum, vanligvis kjent som kopp-fredslilj, er en av de største artene i slekten og er hjemmehørende i Mexico og Mellom-Amerika. Den har brede, blanke mørkegrønne blader og elegante hvite spatebrakteér. ADVARSEL: Inneholder kalsiumoksalat og er giftig for katter, hunder og mennesker.
Snøblomst
Spathiphyllum floribundum
Spathiphyllum floribundum, vanlig kjent som snøblomst eller dverg fredslilje, er en kompakt tropisk art hjemmehørende i Colombia og Ecuador. Den produserer elegante hvite til grønnhvite spatebrakteblader og er høyt verdsatt for sine luftrensende egenskaper og toleranse for lite lys. Advarsel: inneholder kalsiumoksalatkrystaller — giftig for kjæledyr og mennesker ved inntak.
Fredslilje
Spathiphyllum kochii
Spathiphyllum kochii, populært kjent som fredslilje, er en flerårig urteaktig plante i Araceae-familien, opprinnelig fra Colombia. Med en kompakt vekstform (30 til 40 cm høy), danner den tette tuer av mørkegrønne, lansettformede og bølgete blader med markerte nerver. Blomstene utmerker seg med et elegant hvitt hylsterblad som omslutter en kremfarget sylindrisk kolbe, og den blomstrer vanligvis om våren og sommeren. Det er en av verdens mest populære potteplanter, verdsatt for sin toleranse for skygge og sin evne til å rense luften.
Fredslilje
Spathiphyllum wallisii
Spathiphyllum wallisii er en elegant stueplante hjemmehørende i de tropiske regnskogene i Colombia. Den kjennetegnes av langstrakte, blanke mørkegrønne blader og karakteristiske hvite spatheformede blomster. Planten er kjent for sine luftrensende egenskaper og fjerner giftstoffer som benzen, formaldehyd og xylen fra innendørsmiljøer.
Linbendel
Spergula arvensis
Linbendel (Spergula arvensis) er en ettårig urt i nellikfamilien (Caryophyllaceae), utbredt som ugress på åkrer over hele Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. Den blir ca. 10–50 cm høy, har smale, linjeformede blader som sitter i kranser, og blomstrer fra sommer til høst med små, hvite femtallige blomster. Den forekommer typisk på lett, sandholdig og sur jord med lite kalk, spesielt i kornåkre som vårbygg. Frøene kan overleve i jorda i flere år.
Knappurt
Spermacoce remota
Spermacoce remota er en flerårig (eller kortlivet) urt eller halvbusk med oppreiste eller nedliggende stengler, som når omtrent 70 cm i høyden, med lett lillaaktige stengler og lansettformede til elliptiske blader på opptil 5-7 cm. Blomstene er små, hvite med en svak rosa tone, samlet i tette hoder på toppen av grenene og i bladhjørnene. Den er hjemmehørende i tropiske og subtropiske Amerika (sørøstlige USA, Karibia, Mexico, Mellom- og Sør-Amerika) og er i dag naturalisert i tropiske regioner i Asia, Stillehavsøyene, Indiahavet og Galapagos, hvor den lett koloniserer hager, plener, veikant og områder med forstyrret jord. Det er en viktig plante for den lokale faunaen, og fungerer som eggleggingssted for sommerfugler som Anartia fatima.
Ørkenkattost
Sphaeralcea ambigua
Ørkenkattost (Sphaeralcea ambigua) er en flerårig, forvedet staude i kattostfamilien (Malvaceae), som hører hjemme i ørkenområdene i det sørvestlige Nord-Amerika – fra California, Nevada, Utah og Arizona til det nordvestlige Mexico. Den vokser i Mojave-, Sonora- og Great Basin-ørkenen i høyder mellom 150 og 2 500 meter. Planten danner grågrønne, treflikede og filthårede blader, og bærer skålformede, aprikos- til oransjefargede blomster som kan dukke opp nesten hele året avhengig av klimaet. Som en ekstremt tørkeresistent art overlever den lange tørkeperioder og karrig, steinete jord uten problemer.
Gullstjerne-wedelia
Sphagneticola trilobata
Sphagneticola trilobata, ofte kjent som gullstjerne-wedelia eller krypende margeritt, er en flerårig bunndekkende urt i kurvplantefamilien, opprinnelig fra Mexico, Mellom-Amerika og Karibia. Den danner krypende stengler på opptil 2 meter som slår rot ved hvert ledd, med kjøttfulle treflikede blader og gule margerittlignende blomster som kan blomstre året rundt i varme klimaer. På grunn av sin enorme voksekraft og enkle formering har den naturalisert seg som et invasivt ugress i mange tropiske og subtropiske regioner verden over – den er inkludert på IUCNs liste over de 100 mest skadelige invasive fremmede artene – der den danner tette tepper som fortrenger naturlig vegetasjon. Det anbefales å dyrke den med forsiktighet, ideelt sett i krukker eller kontrollerte områder.
Spinat
Spinacia
Spinacia er den botaniske slekten for spinat, en ettårig bladgrønnsak i amarantfamilien (tidligere meldefamilien), hjemmehørende i Sentral- og Sørvest-Asia. Den dyrkede arten, Spinacia oleracea, er den eneste i slekten som dyrkes i stor skala, og utmerker seg med rask vekst, myke og næringsrike blader, og tilpasning til kjølig klima. Det er en av de mest populære bladgrønnsakene i verden, og spises rå i salater eller tilberedt i ulike retter.
Spinat
Spinacia oleracea
Spinat (Spinacia oleracea) er en ettårig urteplante i amarantfamilien (Amaranthaceae), dyrket for sine næringsrike, kjøttfulle, dypgrønne blader. Det er en kaldsesongskultur kjent for sitt høye næringsinnhold, særlig jern, vitaminene A, C og K, samt folsyre.
Brudespirea
Spiraea × vanhouttei
Brudespirea (Spiraea × vanhouttei) er en løvfellende prydbusk i rosefamilien (Rosaceae). Det er en hybridart som er krysset frem fra Spiraea trilobata og Spiraea cantoniensis. Busken vokser i en vaseformet fasong, og grenene buer seg vakkert nedover. Om våren dekkes grenene av tette, hvite blomsterklaser, slik at hele busken minner om et brudeslør. Planten er kjent for sin hardførhet: den tåler frost, tørke og næringsfattig jord. Planten egner seg utmerket som hekk, i gruppebeplantninger eller som en vakker frittstående busk i hagen.
Bjørkebladspirea
Spiraea betulifolia
Bjørkebladspirea (Spiraea betulifolia) er en kompakt, løvfellende busk i rosefamilien, opprinnelig fra kalde tempererte skoger i det vestlige Nord-Amerika og deler av Øst-Asia. Den danner en tett og avrundet tue av tynne greiner dekket med ovale, tannede blader som ligner på bjørkeblader. På forsommeren og sommeren produserer den rikelig med flate blomsterklaser (skjermkvaster) av små hvite blomster som tiltrekker seg bier og sommerfugler, etterfulgt av et bladverk i intense toner av rødt, oransje og burgunder om høsten. Den krever lite vedlikehold, er svært vinterherdig og brukes mye i kanter, masseplantinger eller uformelle hekker.
Billardsprir
Spiraea billardii
Billardsprir (Spiraea × billardii) er en hybridart av spirea, som oppsto som en krysning mellom de viltvoksende artene Spiraea douglasii og Spiraea salicifolia. Det er en opprettvoksende, tettgrenet løvfellende busk som kan bli opptil 2,5 meter høy og nesten like bred. I juli-august blomstrer den rikelig med avlange, lyserøde blomsterklaser som tiltrekker seg sommerfugler og bier. Planten er svært vinterherdig og passer utmerket i nordiske hager.
Douglas-spirea
Spiraea douglasii
Spiraea douglasii, kjent som Douglas-spirea, er en løvfellende, krattdannende busk hjemmehørende på stillehavskysten i det vestlige Nord-Amerika, fra Alaska til California. Den blir én til to meter høy med ullhårede stengler og produserer tette, kjegleformede spir av dyp rosa blomster tidlig på sommeren. Den trives langs fuktige elvebredder, i myrer og våtmarker. Denne hurtigvoksende busken sprer seg lett med rotstengler for å danne tette kolonier, noe som gjør den til et populært valg for erosjonskontroll, regnhager og restaurering av habitater for dyreliv.
Japanspirea
Spiraea japonica
Japanspirea (Spiraea japonica) er en løvfellende busk i rosefamilien (Rosaceae), som opprinnelig kommer fra Øst-Asia, spesielt Japan, Kina og Korea. Den danner en tett, rundaktig busk og blomstrer om sommeren med rikelige rosa eller hvite blomsterskjermer. Den hardføre og lettstelte arten egner seg utmerket til hageplanting og som hekk.
Vierspirea
Spiraea salicifolia
Vierspirea (Spiraea salicifolia) er en opprettvoksende, tett og hurtigvoksende busk i rosefamilien, kjent for sine smale, pilelignende blader og rosa eller hvite, aksformede blomsterstander. Den blomstrer rikt gjennom hele sommeren og er svært vinterherdig (USDA-soner 4a–8b), noe som gjør den utmerket for nordiske forhold. Planten sprer seg effektivt med rotutløpere og danner tette kratt, og brukes derfor ofte som markdekker og til erosjonskontroll i fuktige skråninger.
storang
Spirodela polyrhiza
Storang (Spirodela polyrhiza) er en liten, frittflytende vannplante i myrkonglefamilien (Araceae, underfamilie Lemnoideae). Dens runde til eggformede blader (såkalte fronder) er bare 2–10 mm store, med en frisk grønn overside og en rødbrun underside. Til forskjell fra beslektede andemat-arter, vokser det 7 til 21 tynne røtter fra hver fronde (i stedet for den vanlige ene roten), noe som gjør at den lett flyter på overflaten av stillestående eller sakteflytende vann og danner tette tepper. Den formerer seg hovedsakelig vegetativt ved knoppskyting av nye fronder fra morplanten, og blomstrer bare sjelden. Om høsten danner den såkalte turioner — stivelsesrike hvileknopper som synker til bunnen og overvintrer der, for så å flyte opp og spire igjen om våren når vanntemperaturen når rundt 15 °C. Det er en av de raskest voksende blomsterplantene i verden og finnes vilt over nesten hele kloden.
Gul mombin
Spondias mombin
Gul mombin (Spondias mombin) er et tropisk tre i sumakfamilien (Anacardiaceae), hjemmehørende i det tropiske Amerika. Det vokser raskt og kan bli opptil 25 meter høyt, med en tett krone og løvfellende bladverk. De små, ovale og gule fruktene er svært populære i Brasil, spesielt i nordøst, hvor de brukes til å lage juice, iskrem og søtsaker.
Rød mombin
Spondias purpurea
Rød mombin (Spondias purpurea) er et hurtigvoksende, løvfellende tropisk frukttre i familien Anacardiaceae, opprinnelig fra Mellom-Amerika og Mexico. Det kan bli opptil 15 meter høyt og er verdsatt for sine små, aromatiske røde eller lilla frukter med en søt-syrlig smak. Treet feller bladene i tørketiden og blomstrer og setter ofte frukt før de nye bladene kommer om våren. Det er svært tørketolerbart når det er etablert, og er et av de viktigste frukttrærne i Mellom-Amerika.
Præriedråpegras
Sporobolus
Sporobolus er en slekt av prydgress og viltvoksende gress i grasfamilien (Poaceae), med rundt 150–200 arter fordelt over tempererte, tropiske og subtropiske regioner. Den mest verdsatte prydarten er Sporobolus heterolepis (præriedråpegras), som danner tette, buede tuer av trådlignende blader. Disse er friskt grønne om sommeren og skifter til gylne og oransje toner om høsten. På sensommeren og høsten produserer den luftige topper med rosa og brunaktige blomster som har en særegen duft. Det er en svært hardfør plante som tåler tørke, næringsfattig jord og leirjord, noe som gjør den ideell for præriehager og naturlige beplantninger.
Lammeøre
Stachys
Lammeøre (Stachys byzantina) er en lavtvoksende, teppedannende staude i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), kjent for sine iøynefallende sølvhvite, tett ullhårede blader som føles myke som fløyel. Denne hardføre planten stammer fra Tyrkia, Armenia og Iran, og trives i solrike, tørre hagebed. Den er høyt elsket i 'cottage gardens', sansehager og tørkeresistente landskap. Den produserer opprette aks med små rosa-lilla blomster sent på våren og sommeren, selv om den primært dyrkes for sitt særegne og teksturerte bladverk.
Hva er Enkle planter?
Enkle planter er ideelle for nybegynnere eller folk med lite tid til stell. Disse artene tolererer vanningsfeil, lysvariasjon og krever ikke konstant oppmerksomhet. Perfekte for dem som nettopp har begynt med planter.
Tips for å dyrke Enkle planter
For å lykkes med enkle planter: less is more. Unngå overvanning, velg et sted med passende lys, og la jorden tørke mellom vanning. De fleste av disse plantene foretrekker å bli 'glemt' av og til.