2350 Enkle planter | Guide 2026 - Side 30

Evighetsblomst

Helichrysum

Helichrysum er en stor slekt med rundt 600 arter i kurvplantefamilien (Asteraceae), hovedsakelig hjemmehørende i Afrika og Madagaskar, med andre arter rundt Middelhavet, i Eurasia og Australasia. De fleste er lave, buskete halvbusker eller stauder med smale, ofte sølvfargede eller ullhårete grå blader og klaser av små knapplignende blomsterhoder omgitt av tørre, papiraktige høyblader som beholder form og farge når de tørkes – derav navnene evighetsblomst og immortelle. I hager er de vanligste Helichrysum italicum (karryplante), med sølvfarget bladverk som dufter karri og sennepsgule blomster, Helichrysum petiolare (lakrisplante), som dyrkes for sine hengende, filtete blader, og kompakte fjellhagearter som H. amorginum og H. stoechas. Fullvoksne planter blir vanligvis 20–60 cm høye. Den store, fargerike ettårige planten som selges som stråblomst (tidligere H. bracteatum), er nå klassifisert som Xerochrysum bracteatum.

Karryplante

Helichrysum italicum

Helichrysum italicum, ofte kjent som karryplante, er en tørketolerant, aromatisk eviggrønn halvbusk som stammer fra Middelhavsområdet. De sølvgrå, nåleformede bladene avgir en karakteristisk duft av karri når de berøres, selv om planten ikke er i slekt med det kulinariske krydderet. Om sommeren blomstrer den med klaser av små, knallgule, knapplignende blomster, noe som gjør den til en favoritt i urtehager, steinhager og tørkede blomsteroppsatser. Den er også høyt verdsatt i tradisjonell urtemedisin for sine betennelsesdempende og regenererende egenskaper.

Karryplante

Helichrysum petiolare

Helichrysum petiolare, kjent som karryplante eller sølvkrans, er en rasktvoksende, krypende busk som er hjemmehørende i Kapp-provinsene i Sør-Afrika. Den dyrkes nesten utelukkende for sitt løvverk: avrundede, fløyelsmyke, sølvfargede blader som avgir en svak lakrisaroma når de berøres eller knuses. Planten vokser kraftig og hengende, og brukes ofte som en "fossefall"-plante i kombinasjonskrukker, plantekasser og hengende kurver, i tillegg til å fungere som en tørketolerant bunndekker i solrike bed. Den produserer små kremhvite blomster om sommeren, som anses som diskrete sammenlignet med løvverket.

Solsikkeøye

Heliopsis helianthoides

Heliopsis helianthoides, ofte kjent som solsikkeøye eller soløye, er en flerårig urt hjemmehørende i Nord-Amerika som tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae). Den produserer rikelig med klare, gyllengule prestekragelignende blomster fra midtsommer til tidlig høst, noe som tiltrekker seg pollinatorer som bier og sommerfugler. Som en hardfør og tilpasningsdyktig villblomst trives den i full sol og veldrenert jord, noe som gjør den til et utmerket valg for præriehager, naturlige landskap og pollinatorhager.

Indisk heliotrop

Heliotropium indicum

Indisk heliotrop (Heliotropium indicum) er en ettårig eller kortlevd flerårig urt med opprinnelse i tropisk Asia, og er nå pantropisk utbredt som et vanlig ugress på forstyrret mark, veikanter og dyrkede jorder. Den vokser 15–50 cm høy med hårete stengler, eggformede blader og karakteristiske skorpionaktige blomsterstander med små hvite eller lilla blomster. ADVARSEL: alle plantedeler inneholder tumorframkallende pyrrolizidinalkaloidene.

Hybridjulerose

Helleborus × hybridus

Helleborus × hybridus er en eviggrønn staude som er høyt verdsatt for sin blomstring sent på vinteren og tidlig på våren, når få andre planter blomstrer. Den danner tette tuer av mørke, flikete blader toppet med nikkende blomster i hvitt, rosa, lilla, gult og grønt, ofte med prikker eller kontrasterende kanter.

Korsikanyserot

Helleborus argutifolius

Korsikanyserot (Helleborus argutifolius) er en robust, eviggrønn staude i soleiefamilien (Ranunculaceae), hjemmehørende på Korsika og Sardinia. Den danner en kraftig tue på 90–120 cm med læraktige, tornete og kristtornlignende grågrønne blader. Fra senvinteren til våren, når lite annet blomstrer, får den store klaser med koppformede, bleke eplegrønne blomster. Den er en av de mest arkitektoniske og tørketålende artene i nyserotslekten.

Spiral-ingefær

Hellenia speciosa

Spiral-ingefær (Hellenia speciosa, tidligere Costus speciosus) er en tropisk flerårig urt i Costaceae-familien, hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia. Den vokser fra underjordiske jordstengler (rizomer) og danner opprette klynger på opptil 2 meter, med blanke blader arrangert i spiral og tette endestilte aks med hvite blomster som minner om krepp-papir, som vokser ut fra iøynefallende røde høyblader etter at regntiden har startet.

Ometunge

Helminthotheca echioides

Ometunge (Helminthotheca echioides, syn. Picris echioides) er en ettårig eller toårig urt i kurvplantefamilien, opprinnelig fra Middelhavsområdet og i dag utbredt som ruderatplante i store deler av Europa og verden. Den kjennes lett igjen på den opprette eller liggende stengelen, som er stripete og rødlig, dekket av stive, krokete hår som gir den en ru overflate. Bladene er lansettformede og strødd med små perlehvite flekker ved bunnen av busthårene. Den produserer gule blomsterkurver som ligner små løvetannblomster, som blomstrer fra mai til oktober. Den vokser vilt på brakkmark, veikant, åkerkanter og forstyrret jord, hvor den regnes som et hurtigvoksende ugress.

Daglilje

Hemerocallis

Daglilje (Hemerocallis) er en staudeurt med opprinnelse i Asia, kjent for sine livlige, trompeformede blomster – der hver enkelt blomst varer bare én dag. Med over 80 000 registrerte kultivarer i farger som gult, oransje, rødt, rosa, lilla og hvitt, blomstrer dagliljen fra slutten av våren og gjennom hele høsten, og regnes som en av de mest robuste og allsidige hagestaudene i verden.

Brunlilje

Hemerocallis fulva

Hemerocallis fulva, ofte kjent som brunlilje, er en kraftig og hardfør staude. Den kjennetegnes av sine bueformede, sverdformede grønne blader og store, traktformede oransje blomster som vanligvis bare blomstrer i én dag. Til tross for den korte levetiden til de enkelte blomstene, produserer planten mange knopper på høye stilker, noe som sikrer en lang blomstringsperiode gjennom hele sommeren. Den sprer seg effektivt via underjordiske jordstengler, noe som gjør den til et utmerket valg for erosjonskontroll og som bunndekke.

Sitrondaglilje

Hemerocallis lilioasphodelus

Sitrondagliljen (Hemerocallis lilioasphodelus) er en hardfør, urteaktig flerårig plante med opprinnelse i sørøstlige Europa og østlige Asia. Den produserer duftende, trompetformede gule blomster som kun varer én enkelt dag – derav navnet «daglilje». Usedvanlig robust og tilpasningsdyktig trives den i en rekke jordsmonn og klimatyper, noe som gjør den til et populært valg for bed og hagerabatter.

Paraplytre

Heptapleurum

Heptapleurum er en slekt med over 300 arter av eviggrønne tropiske og subtropiske trær og busker i familien Araliaceae, hjemmehørende i tropisk og subtropisk Asia. Tidligere klassifisert under slekten Schefflera, er disse plantene elsket for sine karakteristiske fingerdelte sammensatte blader arrangert i et paraplyformet mønster. De er blant de mest populære inneplantene i verden.

Paraplytre

Heptapleurum actinophyllum

Paraplytret (Heptapleurum actinophyllum), også kjent under synonymet Schefflera actinophylla, er et dramatisk tropisk tre hjemmehørende i Australia og Ny-Guinea. De store, blanke, håndformede bladene stråler ut fra midtstilkene som eikene i en paraply, og gjør det til ett av de mest gjenkjennelige innendørs- og utendørstrærne i verden. Utendørs kan det nå 12 meter; innendørs holder det seg på et håndterbart 1,8–3 meter. Planten produserer slående rød-rosa blomsterstands i sommer og høst når den er moden.

Glatt brokkenurt

Herniaria glabra

Herniaria glabra, vanlig kjent som glatt brokkenurt eller grønt teppe, er en lavtvoksende flerårig urt i nellikfamilien (Caryophyllaceae), hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Den danner en tett matte på bare 1–3 cm høyde med små ovale blader og lite iøynefallende grønne blomster om sommeren. Bladverket kan bli bronse- eller rødfarget om vinteren, noe som gir sesongmessig interesse.

Kjempe-hesperaloe

Hesperaloe funifera

Hesperaloe funifera, kjent som kjempe-hesperaloe, er en iøynefallende sukkulentplante med opprinnelse i Chihuahua-ørkenen i det nordlige Mexico og sørlige Texas. Den danner en dramatisk rosett av lange, smale blader som kan bli opptil 1,8 m høye, og sender opp spektakulære blomsterstilker på 3–4,5 m med kremhvite blomster om våren og sommeren.

Rød yucca

Hesperaloe parviflora

Hesperaloe parviflora, ofte kalt rød yucca, er ikke en ekte yucca, men tilhører agavefamilien. Den har buede, læraktige, blågrønne blader som danner en tett tue. På slutten av våren og gjennom sommeren skyter den opp spektakulære, høye blomsterstander med rørformede, nektarrike blomster som er svært tiltrekkende for kolibrier. Planten er usedvanlig hardfør, tåler sterk varme og krever svært lite stell når den først er etablert.

Nattviol

Hesperis matronalis

Hesperis matronalis, kjent som nattviol, er en duftende toårig eller kortlivet flerårig plante i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Den har klaser av firebladede blomster i hvitt, rosa eller lilla. Planten er verdsatt for sin søte kveldsduft, men regnes som invasiv i enkelte deler av Nord-Amerika på grunn av sin kraftige selvsåing.

Gullaster

Heterotheca

Heterotheca er en slekt med rundt 25 til 30 arter av flerårige urter og halvbusker, hjemmehørende i Nord-Amerika fra Canada til Mexico, og tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae). Den er populært kjent som "gullaster" eller "kamferurt" på grunn av den kamferlignende duften som frigjøres fra enkelte arter når bladene knuses. Den produserer knallgule, prestekragelignende blomster gjennom store deler av året og har lansettformede blader dekket av stive hår. Dette er en pionerplante som er ekstremt tørkeresistent og typisk for næringsfattig, sandholdig eller steinete jord.

Alunrot

Heuchera

Heuchera, ofte kjent som alunrot, er en slekt av dekorative flerårige planter (stauder) hjemmehørende i Nord-Amerika. De er feiret for sitt ekstraordinære mangfold av bladfarger – fra dyp burgunder og bronse til limegrønn og sølv – og de produserer delikate, luftige spir med små klokkeformede blomster om våren og sommeren. Alunrot er svært tilpasningsdyktig og trives i skoghager, bed og krukker, noe som gjør den til en av de mest allsidige skyggestaudene tilgjengelig for gartnere.

Hårete alunrot

Heuchera villosa

Heuchera villosa, kjent som hårete alunrot, er en tueformet staude som er hjemmehørende i Appalachene i det østlige USA, fra New York til Georgia og vestover til Missouri. Den danner lave tuer med myke, hårete blader som minner om lønneblader, og produserer lette stilker med små klokkeformede blomster i hvitt til rosa fra midtsommer til høst. Den er verdsatt for sin utmerkede toleranse for varme og fuktighet sammenlignet med andre alunrot-arter, og er ideell for skyggehager, skogskanter og krukker.

Skumbjeller

Heucherella

Heucherella er en intergenerikhybrid mellom Heuchera (korallbjeller) og Tiarella (skumblomst), og kalles gjerne «skumbjeller» på norsk. Planten danner kompakte bladrosetteneer med fargerikt, dekorativt bladverk i nyanser av grønt, gull, oransje, rød og bronse – avhengig av sort. Den er spesielt populær i skyggehager der den produserer luftige, skyformede blomsteraksler i hvitt og rosa fra sen vår til midsommer. Bladverket er semi-eviggrønt og gir vinterstuktur i milde klima.

Kenaf

Hibiscus cannabinus

Stjernehibisk

Hibiscus coccineus

Hibiscus coccineus, kjent som stjernehibisk eller rød sumphibisk, er en storvokst løvfellende staude i kattostfamilien, hjemmehørende i sumper og våtmarker i det sørøstlige USA. Den produserer iøynefallende skarlagensrøde, stjerneformede blomster med en diameter på opptil 15 cm over et løvverk som minner om lønn. Blomstringen skjer fra sensommeren til tidlig høst, og planten kan nå en høyde på mellom 1,8 og 2,4 meter. Den trives i konstant fuktig til våt jord og full sol, noe som gjør den ideell for damkanter, regnhager og beplantninger for pollinatorer.

Spydhibisk

Hibiscus laevis

Hibiscus laevis er en kraftig, opprettvoksende flerårig urt som hører hjemme i våtmarksområder i Nord-Amerika. Den er oppkalt etter sine karakteristiske treflikede, spydformede blader. Fra sommer til høst bærer den store, stokkrose-lignende blomster i hvitt til rosa med et dypt burgunderrødt svelg, som åpner seg om dagen og lukker seg om natten.

Sumprosemallow

Hibiscus moscheutos

Hibiscus moscheutos, vanlig kjent som sumprosemallow eller purpurøyd rosemallow, er en hardfør flerårig plante hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Den produserer enorme blomster – opptil 30 cm i diameter – i nyanser av hvitt, rosa, rødt og burgunder, ofte med et slående purpurrødt øye i midten. Til tross for sitt tropiske utseende er den fullt vintersterk ned til USDA sone 4, dør tilbake til bakken hver vinter og spirer opp igjen om våren.

Konfederatrose

Hibiscus mutabilis

Konfederatrose (Hibiscus mutabilis) er en hurtigvoksende, løvfellende busk eller lite tre med opprinnelse i det sørlige Kina. Den er kjent for sine spektakulære blomster som åpner seg hvite eller lyst rosa om morgenen og fordypes til rik karmsinrød farge mot kvelden – alt i løpet av én enkelt dag. Plantene kan bli opptil 4,5 meter høye og produserer rikelig med blomster fra slutten av sommeren og gjennom høsten.

Roselle

Hibiscus sabdariffa

Hibiscus sabdariffa, kjent som roselle, er en hurtigvoksende ettårig eller kortlivet flerårig busk med opprinnelse i Vest-Afrika. Den er verdensberømt for sine livlige røde kalker som brukes til å lage hibiskuste, syltetøy og medisinske preparater. Planten produserer slående blekgule blomster med et dypt rødt senter og kan bli opptil 3 meter høy i varme klimaer. Kalkene, bladene, frøene og røttene er alle spiselige og verdsettes både som prydplante og til medisinsk bruk.

Frilandshibiskus

Hibiscus syriacus

Frilandshibiskus (Hibiscus syriacus) er en løvfellende busk som opprinnelig kommer fra Øst-Asia. Den er høyt verdsatt for sine prangende blomster i nyanser av hvitt, rosa, lilla, rødt og lavendel. Den blomstrer fra midtsommer til høst, når de fleste andre busker allerede er ferdige med blomstringen. Det er nasjonalblomsten i Sør-Korea, hvor den kalles Mugunghwa og symboliserer utholdenhet og evig kjærlighet.

Sveve

Hieracium

Sveve er en stor, taksonomisk kompleks slekt av blomsterplanter i kurvplantefamilien (Asteraceae), vanligvis kjent som sveve. Slektsnavnet kommer fra det gammelgreske 'hierax' (hauk), knyttet til en gammel legende om at hauker brukte plantens melkesaft for å skjerpe synet. Svever er flerårige urter som danner grunnstilte rosetter av hårete, ofte stive blader og sender opp opprette blomsterstengler toppet med klynger av små, løvetannlignende gule eller oransje blomsterhoder. Formeringen er uvanlig: de fleste arter formerer seg apomiktisk, og produserer genetisk identiske frø uten befruktning, noe som har ført til at botanikere har beskrevet alt fra noen få hundre til flere tusen mikroarter. Mens noen svevearter verdsettes som lettstelte villblomster for naturaliserte hager og pollinatorplantinger, er mange andre (som oransjesveve og engsveve) aggressive kolonisatorer klassifisert som skadelige, invasive ugress i Nord-Amerika, New Zealand og deler av Australia, hvor de utkonkurrerer stedegen vegetasjon og beitegress.

Skjermsvæve

Hieracium umbellatum

Skjermsvæve er en flerårig urt i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i de tempererte regionene på den nordlige halvkule (Europa, Asia og Nord-Amerika). Den danner en bladrosett ved bakken med smale, tannede blader og produserer skjermlignende blomsterstander med gule kurver som ligner på løvetann, som blomstrer fra midtsommer til høst. Det er en hardfør og tilpasningsdyktig plante, vanlig i veikantene, åpne skoger og på sandholdig eller forstyrret jord.

Apehaleskaktus

Hildewintera colademononis

Hildewintera colademononis, også klassifisert som Cleistocactus colademononis, er en epifyttisk og hengende kaktus som er hjemmehørende i de steinete og fuktige skråningene i Florida-provinsen i Santa Cruz, Bolivia. Her vokser den hengende fra klipper i høyder opp til 1 500 meter. De sylindriske stilkene, med en diameter på 3 til 7 cm, kan bli opptil 2,5 meter lange og er dekket av dusinvis av hvite, tynne og myke torner som ligner på pels. Dette gir planten dens karakteristiske utseende som minner om en apehale. Mellom vår og sommer produserer den livlige røde blomster, opptil 8 cm lange, som vokser nesten horisontalt langs stilkene. Det er en relativt hurtigvoksende art som er ideell for ampel, og den har mottatt den prestisjetunge Award of Garden Merit fra Royal Horticultural Society.

Amaryllis / Hippeastrum (slekt)

Hippeastrum

Hippeastrum er en slekt av store, løkdannende flerårige planter i familien Amaryllidaceae, hjemmehørende i tropiske og subtropiske områder av Sør-Amerika. Disse plantene er vanlig kjent – om enn unøyaktig – som amaryllis, og produserer spektakulære trompeformede blomster i nyanser av rødt, rosa, hvitt, oransje og laksrosa, med typisk blomstring om vinteren og våren. Slekten omfatter over 116 arter og hundrevis av hybridsorter. Alle deler, særlig løken, inneholder lykorinoalkaloider som gjør dem giftige for kjæledyr og mennesker.

Striperidderstjerne

Hippeastrum striatum

Striperidderstjerne (Hippeastrum striatum) er en flerårig løkplante hjemmehørende i østlige og sørlige Brasil, tilhørende påskeliljefamilien (Amaryllidaceae). Den produserer kraftige blomsterstilker med 2 til 4 trompetformede blomster i en klar rødfarge, preget av en karakteristisk grønn stripe som går midt gjennom hvert kronblad. Den er høyt verdsatt som prydplante for sin iøynefallende blomstring sent på vinteren og tidlig på våren.

Tindved

Hippophae rhamnoides

Tindved (Hippophae rhamnoides) er en tornete, løvfellende busk i sølvbuskfamilien (Elaeagnaceae), hjemmehørende i de kalde og tempererte områdene i Eurasia – fra kysten av Østersjøen og Nordsjøen til foten av Himalaya. Den kjennetegnes av sølvgrå, smale blader og er fra sensommeren til høsten dekket av knalloransje bær, som er høyt verdsatt for sitt innhold av vitamin C og andre antioksidanter. Det er en særbu plante (separate hann- og hunnplanter) som er ekstremt motstandsdyktig mot frost, tørke, vind og saltholdig kystluft.

Hohenbergia

Hohenbergia

Hohenbergia er en slekt av bromelier i familien Bromeliaceae, med rundt 53 arter hjemmehørende i Antillene, Yucatán-halvøya og det nordlige Sør-Amerika (Colombia, Venezuela og Brasil). De danner rosetter av brede, stive og lett buede blader, ofte med torner langs kantene, som samles i midten for å danne en naturlig "tank" som samler vann og organisk materiale. De produserer en enkelt og prangende sentral blomsterstand i aksform, som kan vare i måneder, med høyblader og blomster i nyanser av rødt, lakserosa, rosa, hvitt eller lilla.