2777 Enkle Enkel stell | Guide 2026 - Side 73
Finn 2777 enkel enkel stell. Komplett guide for hagen din.
2777 Enkel stell med enkel nivå
Viser 2593–2628 av 2777
Buskklokkevin
Thunbergia erecta
Thunbergia erecta, ofte kjent som buskklokkevin eller kongskåpe, er en hurtigvoksende eviggrønn busk med opprinnelse fra Vest-Afrika. Den produserer flotte dypt lilla til blå rørformede blomster med kremgule svelg gjennom hele sommer og høst, noe som gjør den til en ettertraktet prydplante i tropiske og subtropiske hager.
Blå trompetvin
Thunbergia grandiflora
Thunbergia grandiflora, kjent som blå trompetvin eller himmelvine, er en kraftig, vedaktig eviggrønn klatreplante hjemmehørende i India og Sørøst-Asia. Den produserer et stort antall store, trompetformede lavendel-blå blomster med lys gul eller hvit svelg, og blomstrer fra sommer til høst – og året rundt i tropiske strøk. De hjerteformede, fløyelsaktige mørkegrønne bladene og de hurtigvoksende, slyngende stenglene gjør den til et spektakulært valg for å dekke gjerder, espalier, lysthus og pergolakonstruksjoner.
Laurbærklokkeranke
Thunbergia laurifolia
Thunbergia laurifolia er en kraftig, eviggrønn klatrevinne hjemmehørende i den indomalayiske regionen (India, Thailand og Malaysia), verdsatt for sine blanke, laurbærlignende blader og blekblå til lavendelfargede trompetformede blomster med en kremgul svelg. Den vokser raskt, dekker ofte espalier, gjerder og pergolaer i løpet av en enkelt sesong, og blomstrer nesten hele året i varme klimaer. I tradisjonell sørøstasiatisk medisin brukes bladene til å lage en avgiftende urtete (rang jeud). På grunn av sin raske vekst og knollformede rotsystem har den blitt et invasivt ugress i deler av Brasil, Australia og andre tropiske regioner, så den bør plantes med forsiktighet og holdes under kontroll.
Timian
Thymus
Timian (Thymus) er en slekt med omtrent 350 arter av aromatiske, flerårige urter og dvergbusker i leppeblomstfamilien, hjemmehørende i Middelhavsregionen, Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Disse lavtvoksende, treaktige plantene har små aromatiske blader og små rørformede blomster i rosa, lavendel eller hvitt. Timian dyrkes i stor grad som en kulinarisk, medisinsk og prydurt, og er en hjørnestein i middelhavskjøkkenet og urtemedisin.
Kaskadetimian
Thymus longicaulis
Thymus longicaulis, også kjent som kaskadetimian eller middelhavstimian, er en lav, mattedannende flerårig urt i leppeblomstfamilien (Lamiaceae). Planten er hjemmehørende i Sør-Europa og vokser naturlig i tørre, steinete skråninger og i middelhavskratt. Den danner tette, krypende matter med spredte, kvistlignende stengler som kan bli opptil 10 cm høye og spre seg opptil 40 cm i bredden. Bladene er lansettformede, mørkegrønne og aromatiske. Om våren og sommeren danner planten klynger av blekrosa blomster som tiltrekker seg bier og andre pollinerende insekter. Som alle timianarter inneholder Thymus longicaulis eteriske oljer med antibakterielle og soppdrepende egenskaper.
Kryptimian
Thymus praecox
Kryptimian (Thymus praecox) er en flerårig, krypende dvergbusk med forvedet base i leppeblomstfamilien, hjemmehørende i Europa, Tyrkia og Grønland. Stenglene sprer seg langs bakken og slår røtter, noe som danner et tett teppe på 5 til 15 cm høyde med små, ovale, hårete og blågrønne blader med en krydret duft. Fra slutten av våren til sommeren dekkes den av bittesmå lilla-rosa blomster som tiltrekker seg bier og sommerfugler. Den tåler lett tråkk og brukes ofte mellom heller i gangstier. Det er en annen art enn Thymus serpyllum (villtimian), selv om de ofte selges under samme navn.
Bredtimian
Thymus pulegioides
Thymus pulegioides er en lavtvoksende, krypende flerårig halvbusk i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), hjemmehørende i Europa. Den har bredere og mer avrundede blader enn vanlig timian, noen ganger med rødlige toner, og produserer små rosa-lilla til lys lilla blomsterklaser i løpet av sommeren. Den verdsettes som krydderurt, bunndekker og som en attraktiv plante for pollinerende insekter.
Kryptimian
Thymus serpyllum
Kryptimian (Thymus serpyllum) er en lav, krypende flerårig urt i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Planten danner tette, aromatiske matter av små, mørkeglinsende blader og dekkes av små lilla-rosa blomster om sommeren. Den trives i full sol, mager, veldrenert jord og er ekstremt tørketolerant og hardfør ned til -15 °C. Thymus serpyllum har en lang historie som medisinplante og krydderurt, og er tett knyttet til symboler på mot og kjærlighet.
Timian
Thymus vulgaris
Thymus vulgaris, allment kjent som timian eller hagetimian, er en velduftende eviggrønn urt hjemmehørende i Middelhavsregionen. Som et medlem av Lamiaceae (mynte)-familien har denne lille flerårige urten med vedaktige stengler vært dyrket i tusenvis av år for sine kulinariske, medisinske og prydmessige egenskaper. Den produserer små aromatiske blader og delikate rosa til lilla blomster som tiltrekker pollinatorer.
Sitrontimian
Thymus x citriodorus
Sitrontimian er en vedaktig flerårig halvbusk som primært dyrkes som en kulinarisk urt for sitt intense sitronduftende bladverk. Den danner en lav, spredt matte av små, ovale, mørkegrønne blader som kan være variegerte med gull eller sølv avhengig av kultivaren. Om sommeren produserer den små, nektarrike lavendel- til rosa blomster som er svært attraktive for pollinatorer som bier og sommerfugler.
Spansk timian
Thymus zygis
Thymus zygis, vanligvis kjent som spansk timian eller hvit timian, er en aromatisk flerårig halvbusk hjemmehørende på den iberiske halvøy, tilhørende leppeblomstfamilien (Lamiaceae). Den vokser i næringsfattig, sandholdig og steinete jord, typisk kalkstein, tilpasset middelhavsklimaet med varme, tørre somre og milde vintre. De små, linjeformede bladene er svært rike på eteriske oljer (tymol, karvakrol, linalool), noe som gir den en intens og karakteristisk aroma, og den dyrkes derfor mye til både kulinarisk og medisinsk bruk. Den blomstrer mellom mai og juli med små rørformede rosa, lilla eller hvite blomster samlet i tette blomsterstander øverst på stilkene, som er svært attraktive for bier og andre pollinatorer.
Tigergress
Thysanolaena latifolia
Tigergress (Thysanolaena latifolia) er et kraftigvoksende, flerårig gress i grasfamilien (Poaceae), hjemmehørende i tropiske og subtropiske regioner i Asia. Den danner tette tuer på opptil 3 meter, med brede blader som ligner på bambus og store, fjæraktige blomsterstander på slutten av sesongen. Den brukes ofte som hekk og som blikkfang i hager, i tillegg til at blomsterstandene tradisjonelt bindes sammen for å lage feiekoster.
Skumblomst
Tiarella cordifolia
Tiarella cordifolia, vanligvis kjent som skumblomst, er en lavtvoksende urteaktig staude hjemmehørende i skogsområdene i det østlige Nord-Amerika, fra Nova Scotia sørover gjennom Appalachene til Alabama. Den danner en tett matte av hjerteformede, hårete blader som ofte viser attraktive burgunderfargede årer og får en bronse-rød fargetone i kjøligere måneder. Midt på til sen vår stiger opprette blomsterstengler over løvverket, dekket av små, stjerneformede hvite eller blekrosa blomster som gir planten dens skummende, luftige utseende. Skumblomst sprer seg sakte via jordstengler og utløpere, noe som gjør den til et populært valg for skoghager, skyggefulle bed og som et naturaliserende bunndekke under trær og busker.
Parklind
Tilia × europaea
Parklinden (Tilia x europaea) er en stor, løvfellende hybrid mellom sommerlind og vinterlind. Dette staselige treet kan bli opptil 35 meter høyt og har en bred, kuppelformet krone av hjerteformede blader. I juli bærer treet klaser av små, gulaktige blomster med en søt, honningaktig duft som tiltrekker bier og andre insekter. Tradisjonelt har linden blitt mye plantet langs alléer, på torg og som landsbytre i Nederland, og den symboliserer fellesskap og beskyttelse.
Amerikalind
Tilia americana
Amerikalind (Tilia americana) er et stort, løvfellende tre fra de østlige og sentrale delene av Nord-Amerika, fra Canada til Florida og Texas. Det blir 18–25 meter høyt i kultur og over 30 meter i vill tilstand, med en bred krone og store, hjerteformede blader. Tidlig på sommeren får det hengende klaser med små, blekgule og svært velduftende blomster som er festet til et bladformet høyblad. Bier besøker blomstene flittig, og lindehonning er høyt verdsatt. Veden er lys, lett og myk, og er en av favorittene for treskjæring.
Storlind
Tilia platyphyllos
Storlind (Tilia platyphyllos) er et stort løvfellende tre hjemmehørende i Europa, tilhørende kattostfamilien (Malvaceae). Det kan bli opptil 25 meter høyt, med en tett og pyramideformet krone. De blekgule og velduftende blomstene er svært populære blant bier og høstes tradisjonelt for å lage beroligende te.
Sølvlind
Tilia tomentosa
Sølvlind (Tilia tomentosa) er et stort løvfellende tre, hjemmehørende i Sørøst-Europa og Vest-Asia (Albania, Bulgaria, Hellas, Ungarn, Romania, Tyrkia, blant andre regioner). Den tilhører kattostfamilien (Malvaceae) og er mye dyrket som skyggetre, bytre og prydtre i parker på grunn av sin brede, pyramideformede og tette krone, og dens bemerkelsesverdige toleranse for forurensning, byvarme og veisalt. Dens hjerteformede blader, mørkegrønne på oversiden og dekket av et fint sølvfarget dun på undersiden, skaper en glitrende visuell effekt når de svaier i vinden – en egenskap som har gitt den sitt populære navn. Mellom sen vår og sommer produserer treet hengende klaser av små kremgule blomster, ekstremt aromatiske og rike på nektar, som er svært ettertraktet av bier og andre pollinatorer. Den kan nå 15 til 21 meter i høyden (av og til opptil 30 m) og 9 til 15 meter i bredden, med rask vekst.
Luftplante
Tillandsia
Tillandsia er en slekt med omtrent 650 epifyttiske planter i familien Bromeliaceae, med opprinnelse fra det sørlige USA til Argentina. De trenger ikke jord, men absorberer vann og næringsstoffer direkte gjennom bladene via spesialiserte strukturer kalt trikhomer. Kjente arter inkluderer T. ionantha, T. xerographica og spansk mose (T. usneoides).
Luftplante
Tillandsia aeranthos
Tillandsia aeranthos er en luftplante (epifytt) fra Sør-Amerika som lever uten jord, festet til grener, steiner eller stativer. Den danner tuer av stive, sølvfargede blader og produserer rosa brakteer med fiolettblå blomster om våren.
Berger-luftplante
Tillandsia bergeri
Tillandsia bergeri er en epifyttisk og steinvoksende bromeliad i ananasfamilien (Bromeliaceae), hjemmehørende i sørlige Brasil (Rio Grande do Sul), Uruguay og Argentina ned til Buenos Aires, hvor den vokser på trær og granittklipper. Den danner tette klumper av rosetter med smale, grågrønne, skjellete blader opptil 14 cm lange. Om våren produserer den en kort blomsterstengel med rosenrosa høyblader og bleklilla blomster med bølgete kronblader. Den trenger ingen jord: den tar opp vann og næringsstoffer gjennom bladene.
Manetthyll
Tillandsia caput-medusae
Tillandsia caput-medusae er en epifyttisk bromelia som stammer fra Mexico og Mellom-Amerika, hvor den vokser festet til tregrener i høyder opp til 2000 meter. Navnet kommer fra den løkformede basen av rosetten, hvorfra sølvgrønne, vridde og svingete blader vokser ut, som minner om slanger eller blekkspruttentakler. Bladene er dekket av fine trikomer som absorberer vann og næringsstoffer direkte fra luften. Det er en robust og sakte voksende art, mye brukt i terrarier og hengende arrangementer da den ikke trenger substrat.
Tillandsia fasciculata
Tillandsia fasciculata
Tillandsia fasciculata er en epifyttisk bromelia, eller luftplante, hjemmehørende i Florida, Mexico, Mellom-Amerika, Karibia og det nordlige Sør-Amerika, inkludert Nord-Brasil. Den danner rosetter av stive, læraktige, grågrønne blader på 30 til 70 cm, og ved blomstring en forgrenet blomsterstand med iøynefallende røde, oransje eller gule brakteer og små fiolette blomster. Den lever festet til trestammer og absorberer vann og næringsstoffer gjennom bladene.
Guatemalansk luftplante
Tillandsia guatemalensis
Tillandsia guatemalensis er en epifyttisk bromeliad som er hjemmehørende i skoger fra Mexico til Panama. Den danner en rosett av sølvgrå blader og produserer en iøynefallende blomsterstengel med dype rosarøde brakteblad og rørformede blåfiolette blomster. Som en ekte luftplante absorberer den vann og næringsstoffer direkte fra luften gjennom spesialiserte bladskjell kalt trikhomer.
Harris' luftplante
Tillandsia harrisii
Tillandsia harrisii er en saktevoksende epifyttisk bromelia som er endemisk for de tørre, steinete skråningene i Zacapa, Guatemala. De sølvfargede bladene er tett dekket av trikomer og danner en stram rosett på en kort stilk. Dette gir planten et mykt, dunete og nesten hvitt utseende som hjelper den å overleve intens sol og lav luftfuktighet i sitt naturlige habitat. Etter ett eller to år med vekst produserer den en opprett blomsterstilk med korallrøde til oransje høyblader og fiolettblå blomster, etterfulgt av småskudd (avleggere) som dannes ved basen.
Himmelplante
Tillandsia ionantha
Tillandsia ionantha er en fascinerende epifyttisk plante fra bromeliadfamilien, hjemmehørende i Mellom-Amerika og Mexico. Kjent som luftplante trenger den ikke jord for å vokse, ettersom den absorberer vann og næringsstoffer direkte fra luften gjennom bladene som er dekket av sølvfargede trikomer. Under blomstringen blir de sentrale bladene livlig røde, noe som danner en vakker kontrast til de delikate lilla blomstene.
Luftplante
Tillandsia juncea
Tillandsia juncea, kjent som en type luftplante, er en epifyttisk bromelia som finnes fra Mexico, Mellom-Amerika og Antillene til Colombia, Venezuela, Ecuador, Peru, Bolivia og Øst-Brasil. Den lever på trestammer og greiner, fra lavlandet til fjellskoger. I Mexico er den en tåkeplante: den okkuperer den høyeste og mest eksponerte delen av trekronene og tar opp vann fra tåken med de sølvfargede skjellene (trikomer) som dekker bladene. Den danner en opprett tue på opptil 40 cm, med lange, svært smale og grågrønne blader som ligner på siv. Om våren og sommeren skyter den voksne planten ut et aks med røde høyblader og små lilla rørformede blomster. Den trenger ikke jord: røttene brukes kun til å feste seg til barken. Hver rosett blomstrer bare én gang og produserer deretter avleggere som fører planten videre.
Tillandsia kolbii
Tillandsia kolbii
Tillandsia kolbii er en luftplante (epifyttisk bromelia) hjemmehørende i Oaxaca og Chiapas i Mexico, samt Guatemala, hvor den vokser på trær og klipper i høyereliggende strøk. Den danner en liten, kompakt og opprett rosett på 6 til 12 cm, med smale, lett bøyde blader dekket av sølvfargede skjell (trikomer) som gir den en grågrønn tone. Ved blomstring blir de midterste bladene rødlige, og det vokser frem lilla rørformede blomster. Den ble lenge solgt under navnet Tillandsia ionantha var. scaposa, et navn som i dag regnes som et synonym.
Luftplante
Tillandsia paucifolia
Tillandsia paucifolia, ofte solgt som Tillandsia circinnata, er en luftplante i bromeliefamilien som vokser festet til trestammer og greiner uten jord. Den er hjemmehørende i Florida, Karibia, Mexico, Mellom-Amerika, Colombia og Venezuela. Rosetten er omtrent 18 cm høy og 15 cm bred, med en oppsvulmet, løklignende base og 5 til 10 tykke, tilbakebøyde blader dekket av sølvfargede skjell som tar opp vann og næring fra luften. Når den blomstrer om våren og sommeren, får planten et rosa skjær og sender opp et aks med rosa høyblader og rørformede lilla til lavendelfargede blomster. Den produserer deretter avleggere (pups) som vokser ut i rette vinkler, som eiker på et hjul.
Tillandsia recurvata
Tillandsia recurvata
Tillandsia recurvata er en epifyttisk bromelia i Bromeliaceae-familien som lever festet til grener, gjerder og til og med strømledninger, fra de varme delene av USA til det nordlige Argentina og Chile, inkludert flere stater i Brasil. Den danner gråaktige kuler, fra størrelsen på en golfball til en fotball, som egentlig består av flere småplanter som vokser sammen. Bladene er tynne (3 mm), dekket av sølvfargede skjell og bøyd bakover, med en lengde på opptil 18 cm. Blomstene er små, fra lys lilla til hvite. Til tross for kallenavnet 'ball moss', er det ikke en mose, og den er ikke en parasitt: den driver egen fotosyntese, drikker vannet som faller på bladene og tar opp mineraler fra støv.
Luftplante
Tillandsia sp
Tillandsiaer, vanligvis kjent som luftplanter, tilhører familien Bromeliaceae og utgjør dens største slekt med over 660 arter. De er hjemmehørende i det tropiske og subtropiske Amerika, fra det sørlige USA til Argentina, og disse fascinerende epifyttene trenger ikke jord for å trives. I stedet absorberer de vann og næringsstoffer direkte fra luften gjennom spesialiserte bladstrukturer kalt trikhomer. Evnen til å tilpasse seg svært ulike miljøer – fra tropiske regnskoger og tåkeskoger til tørre ørkener og steinete fjellsider – gjør dem til noen av de mest allsidige og unike plantene i verden.
Oppreist luftplante
Tillandsia stricta
Tillandsia stricta, ofte kjent som den oppreiste luftplanten, er en epifyttisk bromeliad hjemmehørende i det østlige Sør-Amerika, fra Venezuela til det nordlige Argentina. I motsetning til de fleste planter trenger den ikke jord for å trives — den absorberer vann og næringsstoffer direkte gjennom bladene, som er dekket av sølvfargede trikomer. Den produserer praktfulle blomster i nyanser av rødt, rosa, blått og lilla om våren og sommeren, og er en av de mest dekorative luftplantene som finnes.
Luftplantenes Konge
Tillandsia xerographica
Tillandsia xerographica er kjent som «Luftplantenes Konge» på grunn av sin imponerende størrelse og vakre, krøllede sølvgrønne blader. Denne epifyttiske planten er hjemmehørende i det sørlige Mexico, Guatemala og El Salvador. Den kan bli opptil 90 cm i diameter og er høyt verdsatt for sin skulpturelle rosetteform. Som alle tillandsiaer trenger den ikke jord for å vokse, og tar opp vann og næringsstoffer gjennom bladene. Den er beskyttet under CITES på grunn av tidligere overhøsting i naturen.
Tiputre
Tipuana tipu
Tiputreet (Tipuana tipu) er et majestetisk, hurtigvoksende tre med opprinnelse i Sør-Amerika. Det er kjent for sitt brede, løvrike paraplyformede krone som gir tett og behagelig skygge. Om våren og tidlig sommer dekkes treet av klaser med livlige gule blomster som, når de faller, skaper et vakkert gyllent teppe på bakken. Bladene er sammensatte og lysegrønne, og fruktene er vingede samarer, lignende dem man finner på lønn.
Meksikansk solsikke
Tithonia
Tithonia er en slekt av planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i Mexico og Mellom-Amerika, og er vidt dyrket over hele verden som prydplante. Den mest populære arten, Tithonia rotundifolia, er kjent for sine frodige oransje blomster som tiltrekker seg sommerfugler, bier og kolibrier. Med kraftig vekst og høy motstandskraft mot varme og tørke, er den et utmerket valg for solrike hager.
Meksikansk solsikke
Tithonia diversifolia
Meksikansk solsikke (Tithonia diversifolia) er en hurtigvoksende busk i Asteraceae-familien, opprinnelig fra Mexico og Mellom-Amerika. Den kan bli opptil 4 meter høy og produserer livlige oransje og gule blomster fra sommer til høst. Den er vidt naturalisert i tropiske strøk og verdsettes som prydplante, grønngjødselsvekst og medisinplante.
Meksikansk solsikke
Tithonia rotundifolia
Meksikansk solsikke (Tithonia rotundifolia) er en hurtigvoksende ettårig plante hjemmehørende i Mexico og Mellom-Amerika, kjent for sine kraftige oransje, røde og gule margerittlignende blomster. Den kan bli opptil 2,5 meter høy og er en magnet for sommerfugler, kolibrier og bier gjennom sommer og høst.
Enkel stell Enkel stell
Utvalget vårt av 2777 enkel enkel stell kombinerer denne kategoriens egenskaper med reduserte stellebehov. Perfekt for nybegynnere som elsker denne kategorien.
Hvorfor velge Enkel Enkel stell?
Å kombinere skjønnheten til enkel stell med enkel vanskelighetsgrad lar deg nyte denne kategorien uten overdrevne vedlikeholdsproblemer. Hver plante er valgt for å tilby de beste egenskapene fra kategorien på stellenivået du søker.